Forslag om storsatsing på forskning led knusende nederlag i Stortinget
Stortinget har behandlet et omfattende forslag fra Venstre om å løfte Norge som forskningsnasjon. Flertallet stemte ned alle forslagene, og dermed blir det ingen endringer i dagens praksis nå.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Venstre fremmet en rekke forslag for å styrke norsk forskning og akademia.
- Stortingets flertall stemte ned alle forslagene i saken.
- Dagens rammer for forskningsfinansiering, språkkrav og studieavgifter forblir dermed uendret.
Kort fortalt
- Venstre fremmet en rekke forslag for å styrke norsk forskning og akademia.
- Stortingets flertall stemte ned alle forslagene i saken.
- Dagens rammer for forskningsfinansiering, språkkrav og studieavgifter forblir dermed uendret.
Etter en omfattende behandling i utdannings- og forskningskomiteen, er konklusjonen klar: Stortinget sier nei til Venstres forslag om en storstilt satsing for å gjenreise Norge som forskningsnasjon. Forslagsstillerne ønsket blant annet å binde staten til en opptrappingsplan der investeringer i forskning og utvikling skulle utgjøre minst én prosent av BNP.
Blant de mange forslagene som ble stemt ned, var også kravet om å fjerne egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Venstre fikk heller ikke gjennomslag for å fjerne kravet om norskopplæring for utenlandske ph.d.-studenter. Tilhengere av forslagene mente tiltakene var nødvendige for å tiltrekke seg internasjonale talenter og styrke norsk konkurransekraft.
Flere partier har i behandlingen fremhevet at behovet for forskning og innovasjon er stort, men har pekt på at mange av de foreslåtte tiltakene er omfattende og bør vurderes som en del av de ordinære prosessene med langtidsplaner for forskning og statsbudsjettet. Flertallet har dermed valgt å beholde dagens politiske kurs fremfor å innføre de foreslåtte endringene nå.
Forslagene om å etablere en «næringstermin» for ansatte i akademia, samt nye modeller for å stimulere til mer forskning i næringslivet gjennom forskningsstiftelser, ble også avvist av flertallet. Det samme gjelder ønsket om fullfinansiering av EU-prosjekter ved norske universiteter og høyskoler, som forblir uendret med dagens finansieringsmodell.
Saken ble endelig avgjort ved at Stortinget vedtok komiteens innstilling om at representantforslaget ikke skulle vedtas. Dermed legges forslaget til side, og forskningspolitikken fortsetter i tråd med regjeringens eksisterende rammer og prioriteringer.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.




