Grunnlovsforslag om fullt skille mellom stat og kirke falt
Stortinget har behandlet flere grunnlovsforslag om å fjerne båndene mellom staten og Den norske kirke. Et flertall stemte imot endringene, og dagens ordning i Grunnloven videreføres.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har vurdert forslag om å innføre et fullstendig skille mellom stat og kirke.
- Flertallet i Stortinget stemte ned forslagene om å endre Grunnlovens bestemmelser om kirken.
- Den norske kirke beholder sin særskilte forankring i Grunnloven slik den er i dag.
Kort fortalt
- Stortinget har vurdert forslag om å innføre et fullstendig skille mellom stat og kirke.
- Flertallet i Stortinget stemte ned forslagene om å endre Grunnlovens bestemmelser om kirken.
- Den norske kirke beholder sin særskilte forankring i Grunnloven slik den er i dag.
Et flertall i Stortinget har nå avvist de fremsatte grunnlovsforslagene som tok sikte på å etablere et fullstendig skille mellom staten og Den norske kirke. Forslagene, som var fremmet av representanter fra henholdsvis Sosialistisk Venstreparti (SV) og Venstre (V), ønsket blant annet å fjerne kirkens særskilte plass i Grunnloven, samt kongens bekjennelsesplikt.
Forslagene innebar omfattende endringer i flere paragrafer i Grunnloven. Bakgrunnen for ønsket om endring var et ønske om en moderne stat som er fullstendig nøytral i tros- og livssynsspørsmål. Forslagsstillerne mente at dette ville sikre reell likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn i Norge.
Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet landet imidlertid på en annen konklusjon. De viste til at Den norske kirke er en folkekirke med dype historiske røtter i landet. Flertallet mente at kirkens særskilte forankring i Grunnloven ikke er til hinder for at alle innbyggere sikres lik og rettferdig behandling uavhengig av tro.
Stortinget hadde allerede gjennomført et stort stat-kirke-forlik i 2012, som ble lagt til grunn for videre arbeid. Flertallet pekte på at det ved dette forliket ble fastslått at kirken skulle ha en spesiell plass i lovverket, og de så ingen grunn til å gjøre om på dette nå. De nye reglene for tros- og livssynssamfunn som Stortinget har vedtatt, vurderes som en tilstrekkelig fullføring av dette arbeidet.
Da voteringen fant sted i Stortinget, oppnådde ikke forslagene det nødvendige grunnlovsmessige flertallet på to tredjedeler. Dermed ble de opprinnelige bestemmelsene i Grunnloven stående uendret, og saken anses som ferdigbehandlet fra Stortingets side.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
