Folkeavstemning som sikkerhetsventil stoppet av Stortinget
Stortinget har behandlet forslag om å grunnlovfeste bindende folkeavstemninger. Flertallet avviste forslagene, da de mener dagens praksis med rådgivende folkeavstemninger fungerer godt og bør videreføres.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har sagt nei til å grunnlovfeste bindende folkeavstemninger.
- Både forslag om folkeinitiativ og mindretallsinitiativ ble nedstemt.
- Flertallet mener dagens system med rådgivende avstemninger er tilstrekkelig.
Kort fortalt
- Stortinget har sagt nei til å grunnlovfeste bindende folkeavstemninger.
- Både forslag om folkeinitiativ og mindretallsinitiativ ble nedstemt.
- Flertallet mener dagens system med rådgivende avstemninger er tilstrekkelig.
Det har lenge vært debatt om hvorvidt Norge bør innføre bindende folkeavstemninger for å sikre at folkemeningen blir hørt i viktige politiske saker. Nå har kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet flere forslag som skulle endre Grunnloven på dette punktet, men forslagene fikk ikke tilslutning fra flertallet.
Ett av forslagene, fremmet av representanter fra Senterpartiet, tok inspirasjon fra det sveitsiske systemet. Her ønsket man å gi folket rett til å sette til side vedtak i Stortinget dersom 100 000 statsborgere krevde det. Forslagsstillerne mente dette ville fungert som en viktig sikkerhetsventil.
Et annet forslag fra Fremskrittspartiet og den uavhengige representanten Ulf Leirstein (uavh.) ønsket en annen tilnærming. De foreslo en ny grunnlovsparagraf som ga et mindretall på en tredjedel av stortingsrepresentantene rett til å kreve folkeavstemning om vedtatte lovforslag.
Sosialistisk Venstreparti (SV) markerte seg i debatten ved å ønske en utvidelse av mulighetene for deltakerdemokrati. De ønsket å støtte forslaget om folkeinitiativ, samtidig som de etterlyste en grundigere utredning av de konstitusjonelle og folkerettslige konsekvensene ved å innføre slike endringer.
Flertallet på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, konkluderte imidlertid med at dagens ordning er tilstrekkelig. De viste til at Stortinget allerede i dag har mulighet til å legge viktige saker ut til rådgivende folkeavstemning, og mente at dette fungerer godt for å ivareta demokratiske hensyn.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
