Knusende nei til å fjerne de nasjonale prøvene i skolen

Et flertall på Stortinget har landet på at nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk fortsatt skal gjennomføres for alle elever i grunnskolen. Forslaget fra Kjersti Toppe (Sp), Marit Arnstad (Sp) og Marit Knutsdatter Strand (Sp) om å omgjøre disse til utvalgsprøver for å redusere administrativ byrde, fikk ikke nødvendig støtte og ble dermed avvist.

Bakgrunnen for forslaget var bekymring for lærernes arbeidshverdag. Forslagsstillerne mente at nasjonale prøver i dag tar for mye tid, og at de legger unødig press på både lærere og elever. Ved å gå over til utvalgsprøver var håpet å frigjøre mer tid til tilpasset undervisning og oppfølging av den enkelte elev.

De partiene som stemte mot forslaget, argumenterte for at prøvene er en kritisk kilde til kunnskap om elevenes ferdigheter. Ifølge flertallet er resultatene fra prøvene et helt nødvendig verktøy for lærere, skoleledere og kommuner når de skal jobbe med kvalitetsheving og tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev på tvers av klasserom og skoler.

Motstanderne av forslaget pekte også på at nasjonale prøver gir et viktig nasjonalt grunnlag for å følge utviklingen over tid. De fryktet at en omlegging til utvalgsprøver ville føre til at kommunene og skolene mistet viktig informasjon som brukes til å avdekke hvor elevene trenger ekstra hjelp, noe som igjen ville kunne øke forskjellene mellom ulike skoler.

Selv om forslaget om utvalgsprøver falt, har Stortinget tidligere vedtatt at regjeringen skal vurdere hvordan Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem kan forenkles i lys av fagfornyelsen. Spørsmålet om dokumentasjonskrav og rapporteringsbyrde forblir derfor et tema som det jobbes videre med, selv om selve formatet på de nasjonale prøvene forblir uendret.