Krever nasjonal kontroll over helsedata etter IKT-skandale

Etter at uvedkommende fikk tilgang til sensitive pasientopplysninger om 2,8 millioner nordmenn i Helse Sør-Øst, reises det nå krav om en langt strengere nasjonal kontroll. Kjersti Toppe (Sp), Emilie Enger Mehl (Sp), Per Olaf Lundteigen (Sp), Nicholas Wilkinson (SV), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Mona Fagerås (SV) har fremmet et representantforslag som skal tvinge myndighetene til å definere helseforetakenes IKT-infrastruktur inn under sikkerhetsloven.

Forslagsstillerne mener dagens praksis er utilstrekkelig for å beskytte rikets sikkerhet. De frykter at kartlegging av norsk helseinfrastruktur kan utnyttes av fremmede makter til sabotasje. Ved å underlegge disse systemene sikkerhetsloven, ønsker politikerne å sikre at kritisk nasjonal infrastruktur får det vernet den trenger mot digitale trusler.

Sentralt i forslaget står et krav om å stanse all utflagging av utvikling og drift av nasjonale IKT-tjenester i helsesektoren. I dag foregår mye av driften hos eksterne leverandører, noe representantene mener utgjør en uakseptabel risiko for pasientenes personvern. De krever derfor at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser må lagres og driftes fysisk i Norge.

Debatten har rast i kjølvannet av at helse- og omsorgsministeren tidligere har gitt forsikringer om sikkerheten i helseforetakene, forsikringer som opposisjonen nå mener har vært villedende. For vanlige nordmenn betyr dette forslaget en potensiell endring i hvordan helsedata behandles, med mål om å hindre tyveri av helseopplysninger og sikre samfunnets grunnleggende funksjoner.

Forslaget ligger nå til behandling, og det er ventet at debatten vil sette søkelyset på balansen mellom effektivitet og sikkerhet i det norske helsevesenet. Med forslaget tas det til orde for at staten må ta et mer aktivt ansvar for sikkerhetsarbeidet fremfor å stole på eksterne aktører i sårbare faser.