Krever nasjonal krisplan for norsk matjord
Arbeiderparti-representanter fremmer nå et omfattende forslag for å sikre norsk matproduksjon. De krever en konkret plan for klimatilpasning som skal ruste landbruket mot fremtidens flom og tørke.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne vil ha en nasjonal plan for klimatilpasning av jordbruket innen første halvår 2019.
- Tiltakene inkluderer bedre drenering, økt kornlager og mer bruk av norske fôrressurser.
- Formålet er å sikre trygg norsk matproduksjon og styrke beredskapen i en tid med hyppigere ekstremvær.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne vil ha en nasjonal plan for klimatilpasning av jordbruket innen første halvår 2019.
- Tiltakene inkluderer bedre drenering, økt kornlager og mer bruk av norske fôrressurser.
- Formålet er å sikre trygg norsk matproduksjon og styrke beredskapen i en tid med hyppigere ekstremvær.
Etter sommerens tørkekrise og de siste års store nedbørsmengder, mener Nils Kristen Sandtrøen (A), Maria Aasen-Svensrud (A), Terje Aasland (A), Ruth Grung (A), Jonas Gahr Støre (A) og Ingvild Kjerkol (A) at norsk landbruk står overfor en kritisk omstilling. De har nå sendt et forslag til Stortinget der de ber regjeringen legge frem en plan for klimatilpasning raskest mulig.
Forslagsstillerne peker på at dagens matproduksjon er sårbar for klimaendringer. For å sikre fremtidig selvforsyning og beredskap, foreslår de omfattende investeringer i infrastrukturen på gårdene. Dette innebærer blant annet forsterket satsing på grøfting og drenering for å håndtere våtere vær, samt nye lagerkapasiteter for såkorn og grasfrø.
Hva betyr dette for norske forbrukere? Ambisjonen er at økt lokal matproduksjon basert på norske ressurser skal gi tryggere mat av høy kvalitet. Ved å redusere avhengigheten av importert fôr, mener representantene at man også kan forbedre dyrehelsen og øke verdiskapingen i distriktene, samtidig som man utnytter beiteressursene bedre.
Et sentralt punkt i forslaget er hvordan man skal utnytte matjorda over hele landet mer effektivt. Forslagsstillerne etterlyser en utredning om hvordan kvote- og strukturutviklingen i landbruket påvirker beredskapen. De ønsker også tiltak for å gjøre vanningsanlegg mer robuste, med et særlig fokus på fellesløsninger mellom bønder.
Forslaget er nå sendt til Stortinget for behandling. Dersom planen blir vedtatt, vil den legge føringer for hvordan norsk landbruk skal rustes for et endret klima i årene som kommer. Målet er en mer bærekraftig matproduksjon som står støtt gjennom både flom og tørke.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
