Krever oppgjør med utdaterte helsekroner
Et forslag på Stortinget krever en ny gjennomgang av hva et «godt leveår» skal koste i norsk helsevesen, og at beløpet må justeres i takt med prisveksten.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Dagens verdisetting av et godt leveår er basert på et utdatert anslag fra 2016.
- Bård Hoksrud, Morten Wold og Himanshu Gulati (alle FrP) mener dette gir feilprioriteringer i helsevesenet.
- De foreslår årlige prisjusteringer for å sikre mer effektiv bruk av fellesskapets midler.
Kort fortalt
- Dagens verdisetting av et godt leveår er basert på et utdatert anslag fra 2016.
- Bård Hoksrud, Morten Wold og Himanshu Gulati (alle FrP) mener dette gir feilprioriteringer i helsevesenet.
- De foreslår årlige prisjusteringer for å sikre mer effektiv bruk av fellesskapets midler.
Hva er egentlig et «godt leveår» verdt når norske helsemyndigheter skal fordele milliarder? I dag opererer helsevesenet med et estimat på 275 000 kroner, et tall som har ligget fast siden 2016. Nå reagerer Bård Hoksrud (FrP), Morten Wold (FrP) og Himanshu Gulati (FrP) og ber om at beløpet vurderes på nytt.
Forslagsstillerne mener dagens beløp er upresist og ikke lenger representativt for de faktiske kostnadene. De viser til en rapport fra Menon Economics som peker på at en terskelverdi som avviker fra virkelighetens kostnader, kan føre til ineffektiv ressursbruk. Dette kan igjen gå ut over pasientene og bidra til økte sosiale forskjeller.
Kritikken rammer også hvordan store investeringer i helsesektoren gjøres i dag. Forslagsstillerne trekker frem byggingen av protonsentre som et eksempel på at prosjekter til flere milliarder kroner gjennomføres uten gode nok økonomiske analyser. De mener beslutningstakere i dag må forholde seg til mangelfulle informasjonsgrunnlag når skattebetalernes penger skal fordeles.
Forslaget går ut på at regjeringen må gjøre en grundig ny vurdering av selve nivået på denne såkalte alternativkostnaden. Dette er en nøkkelverdi i helsevesenet som brukes for å avgjøre hva som regnes som god ressursallokering når man prioriterer mellom ulike behandlingsformer og pasientgrupper.
Videre foreslår trioen fra Fremskrittspartiet at beløpet må prisjusteres årlig. Dette skal sikre at verdien følger den generelle kostnadsveksten i helsetjenesten, minus produktivitetsveksten. Hensikten er å forhindre feilprioriteringer og sørge for at mest mulig helse igjen for hver krone som investeres i det norske helsevesenet.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
