Regjeringen foreslår nye regler for pant i bankinnskudd

Justisdepartementet har sendt et forslag til Stortinget om endringer i panteloven. Hovedformålet med lovforslaget er å rydde opp i uklarheter rundt finansinstitusjoners adgang til å avtale panterett i kundenes egne innskuddskonti, ofte omtalt som «pant i egen gjeld». Dagens rettstilstand på området har vært gjenstand for diskusjon, og departementet ønsker nå en lovfesting for å skape forutsigbarhet.

Forslaget innebærer at kredittinstitusjoner får en klar hjemmel til å inngå avtaler om pantsettelse av innskudd. Ifølge departementet vil dette forenkle prosesser knyttet til blant annet bankgarantier, som ofte krever at kunden stiller en sikkerhet i innestående beløp på konto. Slike garantier brukes flittig i både næringsliv og i privat sammenheng.

For å ivareta forbrukerbeskyttelsen foreslår departementet egne formkrav i avtaler med forbrukere. Blant annet skal panteretten kun kunne etableres gjennom en skriftlig avtale, og panteobjektet må være knyttet til en særskilt konto opprettet for dette formålet. Hensikten er at det skal være tydelig for forbrukeren at beløpet er sperret som sikkerhet, og at midlene er adskilt fra lønnskonto eller andre brukskontoer.

Departementet understreker at forslaget ikke er ment som en utvidelse av hvilke verdier som kan pantsettes, men som en nødvendig regulering av hvem som kan fungere som panthaver. Ved å etablere klare rammer ønsker man å unngå konflikter mellom banker og andre kreditorer, samtidig som man opprettholder det generelle motregningsforbudet i finansavtaleloven for forbrukere.

I tillegg til endringene i panteloven inneholder proposisjonen forslag om å gi departementet forskriftshjemmel til å fastsette ansvarsgrenser for fraktførere i luftfarten, samt en endring i inkassoloven knyttet til utveksling av opplysninger mellom tilsynsmyndigheter i EØS-området. Lovforslagene er nå sendt til Stortinget for videre behandling.