Regjeringen legger frem ny plan for et mindre sårbart samfunn

Regjeringen Bondevik II har lagt frem stortingsmelding nr. 17 om samfunnssikkerhet, med undertittelen «Veien til et mindre sårbart samfunn». Meldingen gir en omfattende oversikt over tiltak som skal styrke det norske samfunnets evne til å motstå og håndtere uønskede hendelser. Utgangspunktet for arbeidet er at et moderne samfunn er avhengig av kritisk infrastruktur som telekommunikasjon, kraftforsyning og transport, og at sårbarhet i én sektor kan få store ringvirkninger for andre.

Sikkerhetsbegrepet er i meldingen utvidet til å omfatte hele spekteret av utfordringer, fra små ulykker til store krisesituasjoner som truer nasjonal sikkerhet eller kritiske samfunnsfunksjoner. Terroraksjonene 11. september 2001 trekkes frem som et varsel om de komplekse truslene det moderne samfunnet står overfor. Regjeringen understreker at en effektiv forebygging forutsetter en bred satsing der ansvaret er fordelt på alle forvaltningsnivåer, samt at den enkelte borger må ha et bevisst forhold til egen trygghet.

Sentralt i forslaget står tre prinsipper: ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet og nærhetsprinsippet. Ansvarsprinsippet betyr at den som har ansvar i en normalsituasjon, også har dette ansvaret ved ekstraordinære hendelser. Likhetsprinsippet innebærer at organisasjonen skal fungere mest mulig likt som i dag, mens nærhetsprinsippet krever at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Justisdepartementet skal etter planen få et tydeligere samordningsansvar for å sikre at ulike departementers arbeid med sikkerhet og beredskap blir helhetlig og effektivt.

Meldingen varsler også konkrete tiltak for å styrke beredskapen, inkludert et tettere sivil-militært samarbeid og økt bruk av risikoforskning. Det legges stor vekt på å redusere IKT-sårbarhet, sikre stabil kraftforsyning og forbedre beredskapen i finansiell sektor. Videre foreslås det at kommunene i større grad må integrere beredskapshensyn i sitt planarbeid. Arbeidet skal bygge på systematiske risiko- og sårbarhetsanalyser, fremfor å være styrt av enkelthendelser som allerede har funnet sted.

Regjeringen understreker at målet ikke er et risikofritt samfunn, da dette er en umulighet i praksis. I stedet skal arbeidet bidra til at samfunnet er bedre rustet til å forebygge svikt, og at konsekvensene minimeres dersom en krise inntreffer. Det legges opp til en løpende vurdering av ressursbehovet og en videreføring av arbeidet med å sikre kritisk infrastruktur for å opprettholde befolkningens velferd og grunnleggende behov i fredstid.