Flertallet sier nei: Norge fortsetter med PISA-undersøkelsen
Stortinget har behandlet forslaget om å trekke Norge ut av PISA-undersøkelsen. Et flertall stemte imot forslaget, og norsk deltakelse i de internasjonale skoletestene videreføres dermed som før.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Senterpartiet og SV fremmet forslag om å avvikle norsk deltakelse i PISA.
- Flertallet i Stortinget stemte ned forslaget.
- Norge skal dermed fortsette å delta i de internasjonale testene.
Kort fortalt
- Senterpartiet og SV fremmet forslag om å avvikle norsk deltakelse i PISA.
- Flertallet i Stortinget stemte ned forslaget.
- Norge skal dermed fortsette å delta i de internasjonale testene.
Debatten om PISA-undersøkelsens rolle i norsk skole har engasjert politikerne den siste tiden. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag om at Norge skulle trekke seg helt fra den internasjonale studien. Forslagsstillerne mente at PISA har fått for stor innflytelse på utdanningspolitikken og ført til et skadelig «målehysteri» i skolen.
Flertallet i Stortinget var imidlertid uenig i konklusjonen om å melde Norge ut. De peker på at PISA, sammen med andre internasjonale undersøkelser som TIMSS og PIRLS, gir skolemyndighetene viktig kunnskap om elevenes ferdigheter. Ifølge flertallet er dette informasjon som er vanskelig å fremskaffe på andre måter, og som er nødvendig for å drive en god skoleutvikling.
Selv om forslaget om utmelding ble nedstemt, understreket flere partier, inkludert Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, at resultatene fra slike tester må brukes med varsomhet. De advarte mot å trekke for raske konklusjoner basert på rangeringer, da dette kan gi et skeivt bilde av situasjonen i klasserommene.
Motstanderne av PISA-deltakelse mener at testene er normativt styrt av OECD og at de i for stor grad måler kunnskap løsrevet fra de nasjonale læreplanene. De peker også på at det nasjonale kunnskapsgrunnlaget, sammen med andre internasjonale undersøkelser, er tilstrekkelig for å få oversikt over elevenes læring.
Etter en grundig debatt i Stortinget ble saken ferdigbehandlet og forslaget om utmelding ble formelt lagt i skuffen. Norge vil derfor fortsatt være en del av PISA-undersøkelsen i årene som kommer.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
