Stortinget sier nei til egen plan for småbarnsfamilier med helseutfordringer
Stortinget har behandlet et forslag om en ny stortingsmelding for å forebygge negative konsekvenser av foreldres uhelse i barnas første 1 001 dager, men flertallet stemte forslaget ned.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget stemte ned forslaget om å utarbeide en egen stortingsmelding om temaet.
- Flertallet mener eksisterende planer og varslede meldinger allerede dekker problemstillingene.
- Flere partier ønsket mer konkrete tiltak for oppfølging av foreldre med psykiske utfordringer.
Kort fortalt
- Stortinget stemte ned forslaget om å utarbeide en egen stortingsmelding om temaet.
- Flertallet mener eksisterende planer og varslede meldinger allerede dekker problemstillingene.
- Flere partier ønsket mer konkrete tiltak for oppfølging av foreldre med psykiske utfordringer.
Et representantforslag fra Venstre om å utarbeide en egen stortingsmelding for å forebygge negative konsekvenser ved foreldres uhelse i barnets første 1 001 dager, ble i dag stemt ned av Stortinget. Forslaget tok sikte på å se barn og foreldres situasjon i et tverrsektorielt perspektiv, fra svangerskap til barnet fyller to år.
Flertallet i Stortinget valgte å ikke støtte forslaget. De viste til at regjeringen allerede har varslet et omfattende arbeid gjennom kommende folkehelsemeldinger, nasjonale helse- og samhandlingsplaner, samt en opptrappingsplan for psykisk helse. Flertallet mener disse prosessene vil ivareta problemstillingene forslagsstillerne ønsket å løfte frem.
Selv om hovedforslaget falt, har debatten i helse- og omsorgskomiteen vært preget av bekymring for dagens tilbud. Flere mindretallspartier, deriblant Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti, Pasientfokus og Sosialistisk Venstreparti, har i komitébehandlingen etterlyst tydeligere tiltak og bedre kontinuitet i helsetjenestene.
Disse partiene fremmet alternative forslag om alt fra styrket oppfølging ved fødselspsykose til krav om bedre kommunikasjon mellom tjenestene. Disse forslagene fikk imidlertid ikke nødvendig flertall i voteringen i Stortinget, og komiteens innstilling om å ikke vedta representantforslaget ble stående.
Regjeringen har i sitt svar til komiteen understreket at arbeidet for barns helse og livskvalitet er et sentralt satsingsområde. Det vises til at regjeringen allerede er godt i gang med arbeidet for å legge til rette for en trygg start i livet gjennom god ivaretakelse av foreldre i deres varslede meldinger.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.



