Stortinget sier nei til nye begrensninger for dagligvarebransjen

Etter en omfattende debatt om hvordan man best kan sikre bedre konkurranse og lavere priser for norske matkunder, har Stortinget konkludert i saken om eierskapsbegrensninger. Forslagsstillerne ønsket strengere lover for å hindre at dominerende aktører i dagligvarehandelen vokser seg for store, men fikk ikke medhold fra flertallet.

Bakgrunnen for forslaget fra Geir Jørgensen (R) og Marie Sneve Martinussen (R) var bekymringen for maktkonsentrasjon i bransjen. De ønsket blant annet at Konkurransetilsynet skulle få myndighet til å bryte opp monopoler eller dominerende selskaper som har bygget seg opp gjennom vertikal integrasjon, hvor samme eier kontrollerer både produksjon og utsalg.

Flertallet i næringskomiteen avviste forslagene med henvisning til at de fremstår som svært inngripende. Mange partier uttrykte bekymring for at slike rigide regler kunne føre til utilsiktede virkninger, og at det kunne skade konkurransevilkårene mer enn det ville gagne forbrukerne. De pekte på at utfordringene i matmarkedet er komplekse og krever mer presise tiltak enn enkle eierskapsbegrensninger.

I stedet for lovpålagte tak på eierskap, har regjeringen foreslått en utredning av et nytt verktøy for markedsetterforskning. Dette skal gi Konkurransetilsynet en bedre mulighet til å gjennomføre dybdeanalyser av konkurranseforholdene i konkrete markeder. Formålet er å kunne pålegge aktører å endre adferd dersom det er nødvendig for å sikre en velfungerende konkurranse, uten at man trenger å gå så drastisk til verks som å tvinge frem oppsplitting av selskaper.

Diskusjonen berørte også spørsmål om tollvern og landbrukspolitikk. Blant annet ønsket Høyre og Fremskrittspartiet å utrede effektene av en reduksjon i tollvernet for å se om dette kunne gi billigere matvarer. Også dette forslaget ble nedstemt i denne omgangen. Stortinget holder dermed fast ved gjeldende rammebetingelser for matvarebransjen mens utredningsarbeidet for nye konkurranseverktøy fortsetter.