Stortinget sier nei til nye krav om lek og kartleggingsforbud
Stortinget har behandlet et forslag om å endre oppfølgingen av seksårsreformen. Forslagsstillerne ønsket strengere krav til lek og forbud mot enkelte kartlegginger, men flertallet stemte imot endringene.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har stemt ned et forslag om å endre begynneropplæringen i skolen.
- Forslaget innebar blant annet nye krav om lek og et forbud mot visse typer kartlegging med smilefjes.
- Dagens praksis og gjeldende regelverk for de yngste elevene fortsetter dermed som før.
Kort fortalt
- Stortinget har stemt ned et forslag om å endre begynneropplæringen i skolen.
- Forslaget innebar blant annet nye krav om lek og et forbud mot visse typer kartlegging med smilefjes.
- Dagens praksis og gjeldende regelverk for de yngste elevene fortsetter dermed som før.
Et flertall i Stortinget har nå satt foten ned for forslagene om å legge om pedagogikken for landets fem- og seksåringer. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsket en rekke tiltak for å sikre en bedre overgang mellom barnehage og skole, inkludert mer lekbasert læring.
Sentralt i forslaget var et ønske om å avvikle all kartlegging der de yngste elevene blir pålagt å vurdere seg selv, medelever eller lærere gjennom metoder som «smile- og surefjesvurderinger». Forslagsstillerne mente slik praksis kunne virke krenkende og påvirke barns selvfølelse negativt.
Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen, bestående av representanter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på at departementet allerede har innført en rekke tiltak for å styrke de yngste elevenes skolehverdag gjennom Fagfornyelsen og økt lærertetthet. De viser til at kompetansetilbud fra Utdanningsdirektoratet ikke lenger inneholder slike trivselsundersøkelser.
Videre argumenterte flertallet med at lærerne må ha tillit til å utøve sitt faglige skjønn. De uttrykte skepsis til en statlig pålagt pedagogikk, da dette kan komme i konflikt med lærernes handlingsrom og metodefrihet. Flertallet mener det er viktig å vente på resultatene fra pågående evalueringer av seksårsreformen før nye tiltak vurderes.
Opposisjonspartiene som fremmet forslaget uttrykte derimot bekymring for at skolehverdagen for de yngste er blitt for strukturert med for mye stillesitting. De mener regjeringen har vært for langsom med å følge opp tidligere kunnskapsoversikter, noe de hevder har ført til tap av verdifull tid for flere elevkull.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
