Stortinget sier nei til nye nasjonale krav for seksualitetsundervisning

Etter en lengre prosess i utdannings- og forskningskomiteen, ble det klart at representantforslaget om endringer i seksualitetsundervisningen ikke får støtte i Stortinget. Forslaget, som ble fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti (SV), Rødt (R), Venstre (V) og Miljøpartiet De Grønne (MDG), tok sikte på å innføre nasjonale retningslinjer og et kompetanseløft for ansatte i barnehage og skole.

Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å sikre en mer helhetlig undervisning om temaer som kjønns- og seksualitetsmangfold, relasjoner og grensesetting. Forslagsstillerne pekte blant annet på funn fra undersøkelser som viser at mange unge opplever at undervisningen ikke er god nok, og at de henter informasjon fra digitale kilder med potensielt skadelig innhold.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet (Ap), Høyre (H) og Senterpartiet (Sp) stilte seg imidlertid avvisende til de konkrete kravene. Flertallet argumenterte med at ansvaret for å oppfylle samfunnsmandatet og læreplanene ligger hos den enkelte barnehage- og skoleeier. De mener at dagens rammeplaner og læreplanverk allerede gir et godt grunnlag for å håndtere disse temaene gjennom lærernes faglige skjønn.

Videre ble forslag om øremerkede midler til skolehelsetjenesten og flere studieplasser for helsesykepleiere stemt ned. Selv om det var enighet i komiteen om viktigheten av god og trygg undervisning, var det bred uenighet om hvorvidt statlige pålegg og detaljstyring er det rette virkemiddelet for å nå målene.

Saken avsluttes med at det opprinnelige representantforslaget vedtas ikke. Regjeringen har i etterkant vist til eksisterende satsinger, inkludert handlingsplaner for kjønns- og seksualitetsmangfold og pågående arbeid med å øke kapasiteten i helsesykepleierutdanningen, som verktøy for å ivareta barn og unges behov uten nye nasjonale pålegg.