Stortinget sier nei til statlig kulturkanon
Det blir ingen offisiell norsk kulturkanon. Et flertall på Stortinget har stemt ned forslagene om å sette ned et utvalg som skulle rangere de viktigste verkene i norsk kulturarv.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har avvist forslagene om å lage en statlig liste over norsk kulturarv.
- Flertallet mener kunstfeltet må være fritt fra politisk styring og rangering.
- Både Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om utvalg, men fikk ikke medhold.
Kort fortalt
- Stortinget har avvist forslagene om å lage en statlig liste over norsk kulturarv.
- Flertallet mener kunstfeltet må være fritt fra politisk styring og rangering.
- Både Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om utvalg, men fikk ikke medhold.
Etter en lengre prosess har Stortinget nå satt punktum i debatten om en nasjonal kulturkanon. Forslagene om å oppnevne et offentlig utvalg for å definere de viktigste kunstverkene i Norge har ikke fått støtte, og blir dermed ikke noe av.
Flere partier har i behandlingen uttrykt skepsis til at staten skal ta rollen som dommer over hva som er mest verdifull kultur. Argumentet om at en slik rangering kan virke ekskluderende, samt behovet for å bevare prinsippet om «armlengdes avstand» mellom politikk og kunst, har veid tungt hos flertallet. De viser også til at samtlige høringsinstanser har vært kritiske til prosjektet.
Forslagstillerne, representert ved blant andre Anna Molberg (H), Haagen Poppe (H), Tage Pettersen (H) og Tone Wilhelmsen Trøen (H), argumenterte for at en kanon kunne være et verktøy for dannelse og fellesskap i en urolig tid. Også Kristelig Folkeparti (KrF) fremmet et eget forslag med forankring i kristne og humanistiske verdier, men heller ikke dette vant frem.
Debatten har trukket paralleller til lignende forsøk i nabolandene våre. I Sverige og Danmark har lignende prosesser skapt debatt, og kritiske røster har pekt på at utarbeidelse av slike lister ofte fører til byråkratisering og høye kostnader, fremfor å skape den kulturelle samlingen som var intensjonen.
Med dagens vedtak understreker Stortinget at forvaltningen av norsk kulturarv skal foregå gjennom eksisterende ordninger og kunstfeltets egen dynamikk. Offentlige midler skal i stedet prioriteres til å legge til rette for et levende og mangfoldig kulturliv i hele landet, fremfor en statlig definert liste.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
