Stortinget sier nei til strengere krav for politikeres etterlønn

Debatten om politikeres etterlønnsavtaler har gått høyt, med fokus på om folkevalgte bør underlegges de samme kontrollregimene som vanlige borgere møter i Nav-systemet. Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti, deriblant Karin Andersen (SV) og Freddy André Øvstegård (SV), ønsket at politikere på alle nivåer skulle måtte følge strenge regler for informasjonsplikt og aktivitetskrav dersom de mottar ytelser etter fratredelse.

Argumentet fra SV var at tilliten til det politiske systemet er avhengig av at regler oppleves som rettferdige. De viste til at enkelte eksempler på feil bruk av regelverk den siste tiden har svekket tilliten, og at det ikke bør være forskjell på politikere og andre innbyggere når det kommer til kontroll av økonomisk inntektssikring.

Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, landet imidlertid på at dagens system fungerer. Flertallet pekte på at det er kort tid siden nye regler for ettergodtgjøring trådte i kraft, og at det derfor ikke er behov for nye innstramminger nå.

Komiteen understreket at det å være politiker er et tillitsverv, og at dette fører med seg et særlig ansvar for å sette seg inn i regelverket. De viste videre til at eksisterende lover, som stortingsgodtgjørelsesloven og kommuneloven, allerede inneholder mekanismer for avkortning mot annen inntekt og kontroll av utbetalinger.

Ved voteringen i Stortinget falt forslaget fra SV, noe som betyr at de gjeldende reglene for etterlønn består uendret. Spørsmålet om hvordan folkevalgte skal forholde seg til fratredelsesytelser og kontrollrutiner forblir dermed et punkt hvor dagens praksis videreføres.