Stortinget sier nei til strengere nasjonalt vern av matjord

Et flertall i Stortinget har avvist forslagene om å innføre et strengere nasjonalt vern av matjord. Forslagene, som blant annet tok til orde for å lovfeste varig vern og flytte dispensasjonsmyndigheten til et nasjonalt planorgan, fikk dermed ikke støtte. Bakgrunnen for debatten var et ønske om å sikre matsikkerhet og beredskap i en tid med urolige geopolitiske forhold.

Flertallet i næringskomiteen viser til at det allerede er satt i gang en rekke tiltak for å redusere omdisponeringen av dyrket mark. De understreker at den nasjonale jordvernstrategien fra 2023, med et mål om å begrense årlig omdisponering til 2 000 dekar, er det viktigste virkemiddelet. Arbeidet med å utrede lovendringer og nasjonale veiledere for matjordplaner er allerede i gang i departementet.

Mens forslagsstillerne fra Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Raudt (R), Venstre (V) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsket mer inngripende nasjonale tiltak, har flertallet lagt vekt på balansen mellom nasjonale føringer og kommunenes handlingsrom. Politikere fra Arbeiderpartiet (Ap) og Høyre (H) har understreket at lokal forvaltning og lokalkunnskap fortsatt må spille en sentral rolle i arealplanleggingen.

Motstanderne av forslagene har argumentert for at rigide, sentraliserte løsninger vil svekke kommunenes rolle som planmyndighet. De mener at dagens system, kombinert med statlige planretningslinjer for areal og mobilitet, gir nødvendige verktøy for å ivareta matjorda. Målet er å modernisere landbrukspolitikken uten å innføre systemer som kan hindre nødvendig næringsutvikling eller infrastrukturprosjekter.

Representantene som fremmet forslagene har på sin side pekt på at for mye jord fortsatt går ut av drift eller bygges ned. De mener det haster med ytterligere grep, inkludert forbud mot opsjonsavtaler for matjord og krav om at nydyrking skal kompensere for nedbygging. Stortinget har nå vedtatt å legge forslagene bort og satse videre på de eksisterende strategiene.