Sykehusene rustes ikke for krig: Stortinget sa nei til beredskapsforslag
Stortinget har behandlet et forslag om å bedre beredskapen i norske sykehus. Til tross for bekymring rundt kapasitet og forsyningssikkerhet, ble forslagene nedstemt av flertallet.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Senterpartiet ønsket en omfattende plan for å øke sykehuskapasiteten og beredskapen.
- Forslagene inkluderte krav om flere senger og strengere kontroll med sykehusbygg.
- Flertallet i Stortinget stemte ned representantforslaget, og saken er dermed ferdigbehandlet.
Kort fortalt
- Senterpartiet ønsket en omfattende plan for å øke sykehuskapasiteten og beredskapen.
- Forslagene inkluderte krav om flere senger og strengere kontroll med sykehusbygg.
- Flertallet i Stortinget stemte ned representantforslaget, og saken er dermed ferdigbehandlet.
Et forslag fra Kjersti Toppe (Sp), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Siv Mossleth (Sp) om å gjøre norske sykehus bedre rustet for krig og kriser har nå blitt avgjort i Stortinget. Forslagsstillerne ønsket en rekke tiltak for å sikre at helsevesenet står støtt dersom Norge skulle havne i en unormal situasjon.
Blant de sentrale kravene i representantforslaget var en økning i antall sykehussenger per 1 000 innbyggere, slik at Norge når over snittet i OECD. Forslagsstillerne argumenterte også for at offentlige sykehusbygg ikke burde selges, samt at nye bygg måtte planlegges med større fleksibilitet for raskt å kunne håndtere flere pasienter.
I tillegg ble det foreslått å opprette et statlig selskap, StatMed, for å sikre egenproduksjon av kritiske legemidler som smertestillende og antibiotika. Forslaget omfattet også krav om et overordnet planverk for flytting av pasienter mellom sykehus og initiativ til felles europeiske lagre på norsk jord.
Under komitébehandlingen viste flertallet til at regjeringen allerede arbeider med helseberedskap gjennom oppfølging av helseberedskapsmeldingen og samarbeid med regionale helseforetak. Statsråden understreket i sitt svarbrev at utdatert bygningsmasse ikke nødvendigvis utgjør en reell reservekapasitet, og at fleksibilitet i nye bygg allerede er en del av dagens planlegging.
Da saken ble votert over, falt de ulike endringsforslagene fra mindretallspartiene. Stortinget vedtok til slutt innstillingens tilråding om at Dokument 8:264 S ikke vedtas, og forslaget ble dermed nedstemt. Dermed blir det ingen endring i gjeldende politikk basert på dette representantforslaget.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
