Toppidrettsutøvere får nei til særskilte studietilpasninger og utvidet studiestøtte

Et flertall i Stortinget stemte ned representantforslaget som ville gi toppidrettsutøvere utvidet studiestøtte utover åtte år og redusere kravet til studieprogresjon. Forslagsstillerne ønsket å gjøre det enklere for utøvere å kombinere toppidrett med høyere utdanning, men fikk ikke medhold fra flertallet.

Bakgrunnen for forslaget var utfordringene mange idrettsutøvere møter når de skal planlegge karrieren etter idretten. Flere partier pekte på eksempler der strenge krav til studiebelastning har tvunget utøvere til å velge mellom landslag og skolebenk. De mente dagens regelverk var for rigide for en gruppe som har en tidsbegrenset yrkeskarriere.

Flertallet i komiteen, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viste til at regjeringen allerede er i gang med en omfattende kompetansereform. Målet med dette arbeidet er å gjøre utdanningsstøtteordningene mer fleksible for alle som ikke er tradisjonelle heltidsstudenter, ikke bare toppidrettsutøvere.

Politikerne uttrykte bekymring for at særordninger for én spesifikk gruppe kunne føre til et press om lignende tilpasninger for andre. De trakk frem at personer med nedsatt funksjonsevne eller andre med særlige behov også har utfordringer, og at en generell forbedring av støtteordningene derfor er en mer rettferdig vei å gå.

Til tross for at forslaget falt, understreket komiteen viktigheten av at universiteter og høyskoler fortsetter å inngå samarbeidsavtaler med Olympiatoppen. Mange utdanningsinstitusjoner tilbyr allerede individuelle tilpasninger, og det ble oppfordret til at flere læresteder bør inngå slike avtaler for å gi utøverne nødvendig fleksibilitet i hverdagen.