Vil gi folket rett til å kreve folkeavstemning
Rødt-toppene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar foreslår å grunnlovsfeste retten til rådgivende folkeavstemninger. Både folket selv og et mindretall på Stortinget skal kunne utløse slike avstemninger i viktige saker.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Foreslår å grunnlovsfeste retten til rådgivende folkeavstemninger i nasjonale spørsmål.
- Både to prosent av stemmeberettigede og en tredjedel av Stortingets medlemmer skal kunne kreve avstemning.
- Forslaget er helt i startfasen og skal nå behandles av Stortinget.
Kort fortalt
- Foreslår å grunnlovsfeste retten til rådgivende folkeavstemninger i nasjonale spørsmål.
- Både to prosent av stemmeberettigede og en tredjedel av Stortingets medlemmer skal kunne kreve avstemning.
- Forslaget er helt i startfasen og skal nå behandles av Stortinget.
Nå kan hverdagsdemokratiet i Norge få en ny dimensjon. Marie Sneve Martinussen (R) og Seher Aydar (R) har fremmet et grunnlovsforslag som gir innbyggerne en direkte kanal til å uttrykke sin mening i viktige nasjonale saker. I dag finnes det ingen formell rett til å kreve folkeavstemning, og forslagsstillerne mener tiden er moden for å etablere tydelige spilleregler for dette.
Forslaget legger opp til to veier for å utløse en rådgivende avstemning. Den ene veien går gjennom folket selv, hvor forslaget krever støtte fra minst to prosent av de stemmeberettigede. Med dagens tall betyr dette at i underkant av 90 000 nordmenn må gå sammen for å kreve en avstemning om et konkret tema. Dette skal forhindre en strøm av hyppige og ressurskrevende avstemninger uten reell folkelig forankring.
Den andre veien går gjennom Stortinget. Forslagsstillerne vil gi et parlamentarisk mindretall på minst en tredjedel av representantene rett til å kreve rådgivende folkeavstemning i saker som er til behandling. Dette skal sikre at viktige spørsmål ikke blir låst av et knapt flertall dersom folkeviljen går i en annen retning, og skape en bedre harmoni mellom befolkningen og nasjonalforsamlingen.
For å unngå konstitusjonelle utfordringer er det presisert at avstemningene skal være rådgivende, ikke bindende. Stortinget vil dermed fortsatt sitte med det endelige ansvaret for lover og budsjetter. Det er også satt klare rammer for hva man kan stemme over; saker må ligge under Stortingets myndighet, mens forhold som hører inn under Kongen, regjeringen eller domstolene holdes utenfor.
Forslaget er nå sendt til Stortinget for behandling. Siden det er snakk om en endring av Grunnloven, er prosessen preget av grundighet. Forslaget vil bli behandlet i inneværende stortingsperiode, men kan tidligst debatteres og stemmes over i neste periode etter et stortingsvalg. Skal forslaget bli en del av landets øverste lov, kreves det et to tredjedels flertall blant stortingsrepresentantene.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
