Vil grunnlovsfeste Norges Bank

Norges Bank har vært en grunnpilar i norsk økonomi siden 1816, men i dagens Grunnlov er bankens rolle i stor grad preget av fravær. Nå tar en tverrpolitisk gruppe stortingsrepresentanter initiativ til å endre dette.

Forslaget innebærer å innføre en ny paragraf i Grunnloven som eksplisitt slår fast at Norges Bank er landets sentralbank. Bakgrunnen for ønsket om grunnlovsfesting er blant annet å synliggjøre bankens sentrale plass i statsapparatet og styrke dens posisjon som en uavhengig og demokratisk lovregulert institusjon.

Forslagsstillerne, som inkluderer representanter fra en rekke partier, understreker at en slik endring ikke er ment å endre bankens funksjon eller gi den absolutt uavhengighet fra politisk styring. I stedet ses tiltaket som en naturlig modernisering, i tråd med hvordan andre viktige institusjoner som Riksrevisjonen og Sivilombudet allerede er nevnt i Grunnloven.

Utredninger utført av eksperter på oppdrag fra Finansdepartementet ligger til grunn for arbeidet. Ekspertene har pekt på at en grunnlovsfesting kan bidra til å øke bankens status, samtidig som man opprettholder nødvendig fleksibilitet i det økonomiske regelverket.

Ettersom dette er et forslag om å endre selve Grunnloven, følger saken en spesiell prosess. Forslaget må fremmes i én stortingsperiode, for så å bli behandlet og stemt over i neste periode, etter et stortingsvalg. Det kreves to tredjedels flertall i Stortinget for at endringen skal bli vedtatt.