Vil ha praktiske skoletilbud for ungdom på barnevernsinstitusjon
Kun én av ti ungdommer på barnevernsinstitusjon fullfører videregående skole. Nå foreslår FrP-representanter en nasjonal satsing på alternative læringsarenaer for å hindre at flere faller utenfor utdanningssystemet.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Kun 10 prosent av ungdom på barnevernsinstitusjoner fullfører videregående opplæring.
- Forslagsstillerne mener dagens teoretiske skoleløp ikke er tilpasset denne gruppens behov.
- Det kreves en nasjonal satsing på praktisk opplæring, arbeidstrening og dyreassisterte aktiviteter.
Kort fortalt
- Kun 10 prosent av ungdom på barnevernsinstitusjoner fullfører videregående opplæring.
- Forslagsstillerne mener dagens teoretiske skoleløp ikke er tilpasset denne gruppens behov.
- Det kreves en nasjonal satsing på praktisk opplæring, arbeidstrening og dyreassisterte aktiviteter.
Etter store bekymringer knyttet til gjennomføring i skolen for barn under barnevernets omsorg, har Silje Hjemdal (FrP), Liv Gustavsen (FrP), Morgan Langfeldt (FrP) og Lill Harriet Sandaune (FrP) fremmet et forslag om å endre opplæringstilbudet. Statistikken viser at barn i institusjon i langt mindre grad fullfører videregående opplæring enn jevnaldrende.
Forslagsstillerne peker på at mange av disse ungdommene har med seg tunge erfaringer som omsorgssvikt og traumer. De mener at en tradisjonell teoretisk skolehverdag ofte blir for vanskelig, og at dagens system ikke evner å tilrettelegge godt nok for elever som har behov for mer praktiske læringsarenaer.
Et av hovedpoengene i forslaget er å ta i bruk metoder som yrkesfag, arbeidstrening og gårdsbaserte tiltak. Det trekkes spesielt frem at erfaringer med dyreassisterte aktiviteter kan gi nødvendig struktur, ro og mestringsfølelse for ungdom som sliter med å finne seg til rette i ordinære klasserom.
Manglende koordinering mellom barnevern, skole og helsevesen trekkes frem som en barriere. Forslagsstillerne argumenterer for at det må tas et helhetlig ansvar for barnas skolegang, da utdanning er den viktigste faktoren for å bryte negative livsløp og sikre deltakelse i arbeidslivet.
I forslaget bes regjeringen om å etablere mer forpliktende opplæringstilbud som en fast del av institusjonsoppholdet. De etterlyser også konkrete pilotprosjekter i samarbeid med kommuner og fagmiljøer for å redusere det høye frafallet i skolen blant barn og unge i barnevernet.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.





