Vil halvere nedbygging av matjord
Senterpartiet foreslår å sette et nytt, strengt mål for jordvern. De ønsker å begrense omdisponering av dyrket mark til maksimalt 2000 dekar årlig innen 2026 for å sikre nasjonal beredskap.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Senterpartiet krever et nytt og strengere nasjonalt jordvernmål.
- Målet er å begrense nedbygging av dyrket mark til maks 2000 dekar i året innen 2026.
- Forslaget skal sikre landets beredskap ved å ta vare på matjordressursene.
Kort fortalt
- Senterpartiet krever et nytt og strengere nasjonalt jordvernmål.
- Målet er å begrense nedbygging av dyrket mark til maks 2000 dekar i året innen 2026.
- Forslaget skal sikre landets beredskap ved å ta vare på matjordressursene.
Fire representanter fra Senterpartiet, Geir Pollestad (Sp), Marit Knutsdatter Strand (Sp), Ole André Myhrvold (Sp) og Geir Adelsten Iversen (Sp), har nå fremmet et representantforslag med krav om et offensivt løft for norsk jordvern. De mener dagens tempo i nedbyggingen av matjord er for høyt og foreslår å sette en ny, nedre grense for hvor mye dyrket mark som kan fjernes hvert år.
Forslagsstillerne viser til at det nåværende målet om maksimalt 4000 dekar årlig sannsynligvis er nådd. Nå ønsker de å trappe opp innsatsen betraktelig gjennom en ny nullvisjon for omdisponering av matjord. Ambisjonen er at man innen 2026 skal klare å halvere det årlige tapet av dyrket mark sammenlignet med det gjeldende målet.
Bakgrunnen for det strenge kravet er hensynet til nasjonal beredskap. Forslagsstillerne peker på at matjord er et begrenset ressursgrunnlag som er helt avgjørende for matproduksjon. Ved å begrense nedbygging til 2000 dekar årlig, mener de at man tar et nødvendig grep for å sikre fremtidig matforsyning i Norge.
I forslaget bes det om at myndighetene utarbeider en egen, oppdatert jordvernstrategi med konkrete tiltak for å nå det nye målet. De mener også at det bør settes spesifikke mål for omdisponering av dyrkbar mark, og at det må iverksettes tiltak som reduserer landbrukets eget forbruk av matjord når det bygges nye driftsbygninger.
Saken er nå sendt til videre behandling i Stortinget. Dersom forslaget vinner frem, vil det legge føringer for fremtidig arealplanlegging og strengere krav til kommuner og utbyggere som ønsker å omdisponere dyrket mark til andre formål i årene som kommer.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
