Vil heve sperregrensen for å stoppe småpartiers makt
Carl I. Hagen (FrP) fremmer et grunnlovsforslag om å øke sperregrensen for utjevningsmandater fra fire til fem prosent for å sikre mer styringsdyktige regjeringer og dempe småpartiers innflytelse.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Carl I. Hagen (FrP) foreslår å heve sperregrensen for utjevningsmandater fra fire til fem prosent.
- Målet er å gi større partier mer innflytelse og hindre at små partier får «vetorett» i regjeringsspørsmål.
- Endringen krever grunnlovsendring og kan tidligst vedtas etter neste stortingsvalg.
Kort fortalt
- Carl I. Hagen (FrP) foreslår å heve sperregrensen for utjevningsmandater fra fire til fem prosent.
- Målet er å gi større partier mer innflytelse og hindre at små partier får «vetorett» i regjeringsspørsmål.
- Endringen krever grunnlovsendring og kan tidligst vedtas etter neste stortingsvalg.
Et nytt grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen (FrP) kan endre hvem som får sitte på Stortinget i fremtiden. Forslaget går ut på å heve sperregrensen for utjevningsmandater fra dagens fire prosent til fem prosent. Hensikten er å sikre at valgresultatet fører til stabile flertall og regjeringer som har bredere oppslutning hos folket.
Bakgrunnen for forslaget er en bekymring for at små partier i dag får en uforholdsmessig stor makt i norsk politikk. Ifølge forslagsstilleren har små partier ved flere anledninger havnet i en vippeposisjon, noe som gir dem mulighet til å diktere regjeringsplattformer og utøve en form for vetorett i enkeltsaker, til tross for lav oppslutning.
Carl I. Hagen (FrP) peker på at Norge mangler muligheten til å skrive ut nyvalg mellom stortingsvalgene. Derfor mener han det er avgjørende å ha et system som fremmer styringsdyktige flertall fremfor å la små partier bli tungen på vektskålen i viktige politiske prosesser.
Forslaget om å endre Grunnloven § 59 er nå sendt til behandling. Siden dette er en endring i Grunnloven, er prosessen strengere enn ved vanlige lovvedtak. Et slikt forslag må fremmes i én stortingsperiode, men kan tidligst behandles og stemmes over i den påfølgende stortingsperioden etter et valg.
Dersom forslaget skulle bli vedtatt senere, vil det bety at partier som ikke når opp til fem prosent nasjonalt, i mindre grad vil kunne sikre seg utjevningsmandater. Dette er ment å styrke de større partienes mulighet til å danne stabile regjeringer, slik at landet får en mer forutsigbar styring i fireårsperioden mellom valgene.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
