Vil heve sperregrensen for å temme små partiers makt
Roy Steffensen (FrP) foreslår å heve sperregrensen for utjevningsmandater til fem prosent. Hensikten er å styrke regjeringers stabilitet og hindre at små partier får uforholdsmessig stor innflytelse i norsk politikk.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Roy Steffensen (FrP) vil øke sperregrensen for utjevningsmandater fra fire til fem prosent.
- Forslaget skal motvirke at små partier får «vetorett» i regjeringsspørsmål.
- Målet er mer stabile regjeringer og økt tillit til det politiske systemet.
Kort fortalt
- Roy Steffensen (FrP) vil øke sperregrensen for utjevningsmandater fra fire til fem prosent.
- Forslaget skal motvirke at små partier får «vetorett» i regjeringsspørsmål.
- Målet er mer stabile regjeringer og økt tillit til det politiske systemet.
Nå kan det bli vanskeligere for små partier å sikre seg plass på Stortinget. Roy Steffensen (FrP) har fremmet et grunnlovsforslag som tar til orde for å heve sperregrensen for utjevningsmandater fra dagens fire prosent til fem prosent. Forslagsstilleren mener dette grepet vil bidra til et mer stabilt styringssystem i Norge.
Bakgrunnen for forslaget er en bekymring for at dagens ordning gir små partier for mye makt. Ifølge Steffensen har Norge i store perioder vært styrt av mindretallsregjeringer hvor små partier har kunnet utøve en form for «vetorett» i enkelte saker. Han frykter at dette svekker tilliten til de folkevalgte og gjør regjeringsdannelsen mer krevende.
Forslaget peker på at partier som representerer et lite mindretall, i dag kan få uforholdsmessig stor innflytelse, spesielt når de befinner seg i en vippeposisjon. Ved å øke sperregrensen til fem prosent – på linje med land som Tyskland og Island – mener Steffensen at man kan sikre mer styringsdyktige regjeringer og en tydeligere parlamentarisk hverdag.
En konsekvens av forslaget er at velgerne kan bli mer tilbøyelige til å stemme taktisk for å sikre at deres foretrukne parti når opp over grensen. Forslagsstilleren argumenterer for at en heving ikke må forveksles med en svekkelse, men heller ses på som et nødvendig tiltak for å modernisere valgsystemet og sikre bedre legitimitet for det sittende Stortinget.
Siden dette er et grunnlovsforslag, ligger det en lang prosess foran oss. Et slikt forslag må først fremmes i én stortingsperiode, for deretter å kunne debatteres og stemmes over i neste periode etter et stortingsvalg. Forslaget krever et kvalifisert flertall på to tredjedeler av representantene for å bli vedtatt.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
