Vil innføre strengere krav til barnevern og sosionomer
Freddy André Øvstegård (SV), Solfrid Lerbrekk (SV) og Karin Andersen (SV) foreslår nå en offentlig autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer for å sikre kvalitet og øke tilliten i tjenestene.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Barnevernspedagoger og sosionomer kan få krav om autorisasjon.
- Målet er å styrke tilliten og øke tryggheten for sårbare barn og brukere.
- Forslagsstillerne ønsker en ordning på linje med helsepersonell.
Kort fortalt
- Barnevernspedagoger og sosionomer kan få krav om autorisasjon.
- Målet er å styrke tilliten og øke tryggheten for sårbare barn og brukere.
- Forslagsstillerne ønsker en ordning på linje med helsepersonell.
I dag kan barnevernspedagoger og sosionomer jobbe tett på barn i sårbare situasjoner uten en formell autorisasjon. Nå fremmer tre stortingsrepresentanter fra SV forslag om å endre dette. De ønsker at disse yrkesgruppene skal få en profesjonsspesifikk autorisasjon, på samme måte som helsepersonell har i dag.
Forslagsstillerne, Freddy André Øvstegård (SV), Solfrid Lerbrekk (SV) og Karin Andersen (SV), mener samfunnet trenger et tydelig godkjentstempel for å sikre tillit til de ansatte. En autorisasjon vil også gi myndighetene mulighet til å trekke tilbake retten til å jobbe med sårbare grupper dersom noen ikke utfører jobben sin på en faglig forsvarlig måte.
I dag jobber mange barnevernspedagoger og sosionomer i ulike sektorer, inkludert barnevernet, Nav og psykisk helsevern. Forslaget innebærer derfor å utvide helsepersonelloven slik at den også omfatter disse profesjonene. Representantene mener dette er en bedre løsning enn feltspesifikke ordninger, som de frykter kan bli for begrensende for ansatte som skifter arbeidsplass.
Arbeidet med en eventuell autorisasjonsordning er allerede i gang i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), men prosessen er tidkrevende. Forslagsstillerne viser til at lignende spørsmål har vært utredet flere ganger tidligere, som ved Nav-reformen i 2008, uten at det har ført til konkrete endringer. De mener derfor det er på tide med et politisk vedtak.
Forslaget ligger nå til behandling. Hvis det blir vedtatt, vil det bety at mange ansatte i det offentlige får strengere krav til sin yrkesutøvelse, noe som skal fungere som en ekstra sikkerhet for barna og familiene som mottar tjenestene. Det er foreløpig uklart når saken vil bli ferdigbehandlet i Stortinget.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.




