Vil kaste papirarbeidet: Foreslår blokkjeder for å effektivisere offentlig sektor
Trine Skei Grande, Ketil Kjenseth og Carl-Erik Grimstad (alle V) foreslår at det offentlige tar i bruk blokkjedeteknologi for å kutte administrasjonskostnader og forbedre informasjonsflyten i statlige databaser.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Venstre-representanter ønsker forsøk med blokkjeder i helse, utdanning og sosialforvaltning.
- Målet er å erstatte oppstykkede databaser med mer moderne og sikre løsninger.
- Teknologien skal etter planen testes ut i mindre prosjekter frem mot 2021.
Kort fortalt
- Venstre-representanter ønsker forsøk med blokkjeder i helse, utdanning og sosialforvaltning.
- Målet er å erstatte oppstykkede databaser med mer moderne og sikre løsninger.
- Teknologien skal etter planen testes ut i mindre prosjekter frem mot 2021.
Har du noen gang irritert deg over at offentlige etater ikke snakker sammen? Nå kan en ny digital løsning være på trappene. Tre stortingsrepresentanter fra Venstre har fremmet et forslag om å ta i bruk blokkjedeteknologi for å modernisere offentlig forvaltning.
Blokkjeder fungerer som en type digitalt arkiv hvor informasjon lagres i kjeder som er nærmest umulige å endre eller slette i skjul. Forslagsstillerne mener at teknologien kan gjøre databehandlingen langt tryggere og mer effektiv enn dagens løsninger, hvor informasjon ofte er spredt på tvers av tusenvis av ulike systemer.
Helsesektoren er pekt ut som et område med stort potensial. I dag finnes det rundt 58 000 helserelaterte databaser i Norge. Denne fragmenteringen skaper ikke bare hodebry for ansatte, men fører også til høye administrasjonskostnader og hindrer flyt av viktig informasjon. Ved å samle data i blokkjeder kan man potensielt løse mange av disse utfordringene.
Politikerne understreker imidlertid at vi ennå er i en tidlig fase. De foreslår derfor at det i første omgang settes i gang mindre forsøksprosjekter. Målet er å hente erfaringer fra sektorer som helse, utdanning og arbeids- og sosialforvaltning i perioden 2018–2021, slik at man kan sikre trygge og veloverveide løsninger for fremtidens dataforvaltning.
Selv om teknologien er ny, peker forslagsstillerne på at offentlig sektor bør være en pådriver for innovasjon fremfor å sitte på gjerdet. Ved å teste ut teknologien i praksis, håper de å legge grunnlaget for en mer desentralisert og effektiv hverdag for både ansatte og innbyggere i årene som kommer.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
