Vil skrote brukthandellov for å gi bruktmarkedet et løft
Fem stortingsrepresentanter fra Høyre foreslår å modernisere eller fjerne brukthandelloven. De mener dagens regelverk hindrer sirkulær økonomi og setter unødige hindre for kommersiell handel med brukte klær og utstyr.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Dagens brukthandellov er utdatert og tilpasset fysiske butikker, mener forslagsstillerne.
- Krav om 14 dagers lagringstid og omfattende katalogisering hemmer moderne forretningsmodeller.
- Forslaget krever en gjennomgang av loven for å legge til rette for sirkulær handel.
Kort fortalt
- Dagens brukthandellov er utdatert og tilpasset fysiske butikker, mener forslagsstillerne.
- Krav om 14 dagers lagringstid og omfattende katalogisering hemmer moderne forretningsmodeller.
- Forslaget krever en gjennomgang av loven for å legge til rette for sirkulær handel.
Mener dagens lovverk åler seg fast i gamle forretningsmodeller. Liv Kari Eskeland (H), Ingunn Foss (H), Lene Westgaard-Halle (H), Turid Kristensen (H) og Anne Kristine Linnestad (H) tar nå til orde for å endre loven fra 1999. Formålet med den daværende loven var å forebygge heleri og omsetning av stjålne gjenstander.
I en tid hvor gjenbruk har blitt en viktig del av folks handlevaner, opplever nye aktører at loven fungerer som en brems. Problemet er at dagens krav er skreddersydd for fysiske butikker, ikke for moderne digitale plattformer eller nye konsepter som utleie av hylleplass.
Særlig to punkter trekkes frem som utfordrende for de som vil satse på bruktbutikker: plikten til å katalogisere hver minste detalj om varenes tilstand, samt kravet om at brukte klær må ligge på lager i minimum 14 dager før de kan selges. Dette gjør det vanskelig å drive effektivt når etterspørselen etter sesongvarer som vintertøy skifter raskt.
Forslagsstillerne ønsker derfor at loven gjennomgås med mål om å fjerne disse hindringene, eller alternativt oppheve hele loven. De peker på at moderne teknologi, som bruk av bilder og QR-koder, kan løse politiets behov for sporbarhet uten at næringsdrivende må kjempe med tungvinte rutiner.
Hva betyr dette for lommeboken og utvalget? Forslaget kan på sikt bety at det blir enklere for flere kommersielle aktører å etablere seg i bruktmarkedet. Målet er å gjøre det like attraktivt å kjøpe brukt som nytt, og dermed bidra til at klær og utstyr får lengre levetid.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.





