Vil skrote sykehusenes gjeldskrise: Krever ny finansieringsmodell
Sylvi Listhaug (FrP) og hennes partifeller foreslår å endre hvordan sykehusene finansieres. Målet er å hindre at store byggeprosjekter spiser opp midlene som skulle gått til pasientbehandling.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne vil skille sykehusenes driftsmidler fra investeringskostnader.
- Dagens finansieringsmodell fører til kutt i pasientbehandling for å betjene høy gjeld.
- Det kreves en nasjonal plan for sykehusutbygging med fullfinansiering over statsbudsjettet.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne vil skille sykehusenes driftsmidler fra investeringskostnader.
- Dagens finansieringsmodell fører til kutt i pasientbehandling for å betjene høy gjeld.
- Det kreves en nasjonal plan for sykehusutbygging med fullfinansiering over statsbudsjettet.
Stadig flere helseforetak opplever at store investeringer i nye sykehusbygg går ut over det daglige tilbudet til pasientene. Når sykehusene må ta opp store lån for å bygge nytt, belastes driftsbudsjettene med renteutgifter og avskrivninger. Representantene fra Fremskrittspartiet mener dagens modell presser sykehusene til å kutte i antall ansatte og tjenester.
Sylvi Listhaug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Stig Atle Abrahamsen (FrP) og Anne Grethe Hauan (FrP) peker på at sykehusenes samlede gjeld har skutt i været de siste årene. I 2024 var gjelden kommet opp i om lag 62,5 milliarder kroner, noe som tvinger helseforetakene til å prioritere gjeldsbetjening foran pasientbehandling.
Forslagsstillerne mener dagens ordning fører til en farlig spiral med nedleggelser og utsettelser. Eksempler som blir trukket frem er utredninger om nedleggelse av avdelinger ved Helse Førde, samt kostnadsutfordringer ved Nye Drammen sykehus og utbyggingsprosjekter knyttet til Oslo universitetssykehus.
For å løse situasjonen foreslår representantene at Stortinget tar en mer aktiv rolle i å prioritere store sykehusinvesteringer. De ønsker en modell hvor staten fullfinansierer prosjektene over statsbudsjettet, fremfor at de enkelte helseforetakene skal bære den økonomiske risikoen gjennom lån som krever innsparinger i driften.
I tillegg foreslår representantene at statlige lån til helseforetakene gis til kostpris uten rentemargin, slik at det ikke skjer en netto kapitaloverføring fra sykehusene til staten. De ønsker også øremerkede ekstrabevilgninger for å sikre at pressede helseforetak kan opprettholde gode pasienttilbud frem til en ny finansieringsmodell er på plass.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
