Vil stoppe nedbygging av matjord med strengere lovverk

Norge mister hvert år store mengder matjord til fordel for vei, boliger og næringsvirksomhet. Nå tar Une Bastholm (MDG) til orde for en ny politisk kurs for å snu denne utviklingen. Hun mener dagens praksis, der kommunene har stor frihet til å omdisponere jordbruksareal, ikke gir matjorda det nasjonale vernet den trenger.

Forslaget innebærer blant annet en betydelig innstramming av adgangen til å gi dispensasjon fra forbudet mot å bruke dyrka mark til andre formål. Bastholm (MDG) foreslår at det kun skal åpnes for utbygging når det foreligger helt spesielle samfunnsmessige hensyn, som kritiske infrastrukturprosjekter.

Et sentralt punkt i forslaget er å flytte forvaltningsansvaret bort fra kommunenivået. Ved å la staten eller Fylkesmannen sitte med avgjørelsesmyndigheten i jordvernsaker, ønsker man å sikre at matjord blir behandlet som en nasjonal verdi. Dette skal forhindre at nabokommuner konkurrerer om utbygging på bekostning av matproduksjon.

Forslagsstilleren foreslår også å lovfeste målet for årlig nedbygging av matjord, samt å innføre krav om erstatningsarealer når jord må gå tapt. Tanken er at utbyggere må etablere tilsvarende dyrkbar jord andre steder dersom de absolutt må legge beslag på fruktbare områder, for å sikre at landets samlede ressurser for matproduksjon ikke svekkes over tid.

Debatten om norsk matsikkerhet har skutt fart i takt med økende usikkerhet rundt klimaendringer og befolkningsvekst globalt. Forslaget fra Bastholm (MDG) reiser spørsmålet om hvor mye vi skal ofre av det lokale naturgrunnlaget for å legge til rette for videre urbanisering og transportutbygging i årene som kommer.