Vil stoppe pensjonsfelle som rammer tusenvis av ansatte
Åtte representanter fra Fremskrittspartiet foreslår nå å fjerne den såkalte «samordningsfellen», som gjør at mange offentlig ansatte ender opp med lavere pensjon jo lenger de velger å stå i jobb.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962 opplever i dag at pensjonen reduseres når de jobber etter fylte 67 år.
- Forslagsstillerne mener dagens regler straffer de som ønsker å stå lenger i arbeid.
- Forslaget krever endringer i samordningsloven for å sikre at tjenestepensjonen ikke blir spist opp.
Kort fortalt
- Offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962 opplever i dag at pensjonen reduseres når de jobber etter fylte 67 år.
- Forslagsstillerne mener dagens regler straffer de som ønsker å stå lenger i arbeid.
- Forslaget krever endringer i samordningsloven for å sikre at tjenestepensjonen ikke blir spist opp.
Mange offentlig ansatte har fått et sjokk når de endelig velger å gå av med pensjon. I stedet for å bli belønnet for å stå i jobb utover fylte 67 år, oppdager mange at den opptjente tjenestepensjonen deres har krympet. Fenomenet har fått det lite flatterende navnet «samordningsfellen».
Årsaken til at pensjonen minker, ligger i en teknisk asymmetri i hvordan samordningen mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon beregnes. Mens beregningsgrunnlaget for alderspensjon i folketrygden holder seg fast, blir samordningsfradraget høyere desto lenger man jobber. Dette fører i verste fall til at hele tjenestepensjonen kan forsvinne for de eldste årskullene.
Alf Erik Andersen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Morten Wold (FrP), Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP), Bjørnar Laabak (FrP) og Kristoffer Sivertsen (FrP) står bak representantforslaget. De peker på at dette skaper en inkonsekvent pensjonspolitikk der enkelte årskull blir straffet hardere enn andre, noe som bryter med målet om at det skal lønne seg å arbeide lenger.
Forslagsstillerne mener at effekten av samordningsfellen i dag bidrar til at flere velger å pensjonere seg tidligere enn de egentlig ønsker, bare for å unngå at pensjonsbeholdningen deres blir spist opp. Dette fører til tap av viktig arbeidskraft, lavere verdiskaping og reduserte skatteinntekter for samfunnet.
For å løse dette foreslår gruppen fra Fremskrittspartiet endringer i samordningsloven. Ved å innføre en nedre grense for forholdstall og delingstall i beregningen av samordningsfradraget, ønsker de å sikre at tjenestepensjonen ikke blir redusert som følge av at man står lenger i arbeidslivet. Forslaget skal nå behandles i Stortinget.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.






