Vil tvinge frem flere heltidsstillinger i helse-Norge
Kjersti Toppe (Sp), Siv Mossleth (Sp) og Marit Knutsdatter Strand (Sp) foreslår en rekke nasjonale tiltak for å løse den akutte mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere i kommunene.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne vil ha et nasjonalt program for økt grunnbemanning i kommunene.
- De foreslår å utvide ordningen 'Menn i helse' og styrke mulighetene for norskopplæring.
- Målet er å redusere vikarbruk og sikre flere hele, faste stillinger for ansatte.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne vil ha et nasjonalt program for økt grunnbemanning i kommunene.
- De foreslår å utvide ordningen 'Menn i helse' og styrke mulighetene for norskopplæring.
- Målet er å redusere vikarbruk og sikre flere hele, faste stillinger for ansatte.
Det er en bekymringsfull mangel på kvalifisert personell i landets kommuner, og nå foreslår representanter fra Senterpartiet flere konkrete grep. Forslaget tar sikte på å styrke grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten gjennom en nasjonal satsing på bemanning, bedre utdanningsløp og tiltak for å redusere den utstrakte bruken av deltidsstillinger.
Sentralt i forslaget står ønsket om å redusere avhengigheten av vikarer. Forslagsstillerne mener at midler som i dag brukes på kostbare vikarbudsjetter, heller bør investeres i flere faste årsverk. Ved å øke grunnbemanningen ønsker de å skape mer forutsigbare arbeidsforhold, noe som kan bidra til å senke sykefraværet og stoppe turnoveren blant ansatte.
En viktig del av planen er å gjøre det enklere for flere å kvalifisere seg til jobben. Politikerne foreslår derfor at ordningen «Fagbrev på jobb» blir et nasjonalt tilbud med konkrete mål. Samtidig ønsker de å utvide rekrutteringsprosjektet «Menn i helse» til å gjelde alle som mottar ytelser fra Nav, uavhengig av kjønn.
Forslagsstillerne peker også på behovet for bedre norskopplæring for ansatte, da språkutfordringer kan være et hinder for å fullføre utdanning. I tillegg foreslås det å utrede en egen «Y-vei» for helsefagarbeidere, slik at fagarbeidere enklere kan videreutdanne seg til sykepleiere eller vernepleiere for å dekke fremtidens kompetansebehov.
Hva betyr dette for pasienter og ansatte? Hvis tiltakene får støtte, kan det bety en hverdag med mer kjent personell og mindre bruk av vikarer. Forslagsstillerne understreker at målet er å sikre at brukere møter fagfolk med oppdatert kunnskap, samtidig som de ansatte sikres reelle muligheter for kvalifisering og faste stillingsbrøker.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.




