Miljøkrav: Offentlig bemanning rapporteringsbyrder næringsliv.

Klima- og miljøkrav har medført betydelige rapporteringsbyrder for industri og næringsliv, hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i offentlige instanser som håndterer denne rapporteringen og kan det gis en årlig oversikt for perioden 2021–2025?

Det har ikke vært en økning i antall ansatte som håndterer rapporteringsforpliktelser på forurensingsområdet. Rapportering har vært et vilkår i mange tillatelser etter forurensningsloven siden loven ble vedtatt i 1981.

Rapporteringens innhold og form har imidlertid endret seg noe.

Både Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er forurensningsmyndighet etter forurensingsloven, og stiller krav om rapportering fra virksomheter som har tillatelse.

DSA har siden 2024 arbeidet med å digitalisere forvaltningen etter forurensingsloven, og rett før jul ble det lansert en ny modul for årsrapportering.

I 2026 arbeider Miljødirektoratet med en ny digital plattform som vil forenkle rapporteringsarbeidet. Dette digitaliseringsarbeidet har medført noe ekstra ressursbruk i 2025.

Det har skjedd en viss økning av Miljødirektoratets ressursbruk som følge av nye rapporteringskrav i EUs klimakvoteregelverk.

Dette regelverket er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteloven og klimakvoteforskriften. I 2023 ble det vedtatt å etablere et nytt kvotesystem for veitransport, bygninger og andre sektorer (ETS2).

Det er foreløpig ikke innført kvoteplikt i dette systemet, men brenselsoperatørene som omfattes av systemet har siden 2025 måttet ha tillatelse og de må overvåke hvor mye brensel de selger og rapportere dette til Miljødirektoratet.

Avfallsforbrenning (11 norske anlegg) er også kommet inn i kvotesystemet fra 1.1.2024.

Foreløpig er det kun plikt til overvåking og rapportering av utslipp – ikke kvoteplikt, men inkludering av avfallsforbrenning har bidratt til økt rapportering.

Maritim transport ble inkludert som ny sektor i kvotesystemet fra 1.1.2024, noe som medfører en økning i rapporteringskravene. Utvidelse av virkeområdet for det norske omsetningskravet for biodrivstoff medfører også økte rapporteringskrav.

Følgende tabell gir oversikt over utviklingen i Miljødirektoratets arbeid med rapportering fra industri og næringsliv, sammenlignet med aktivitetsnivået i 2020: Tabell 1: Årsverk for å følge opp økt rapportering til Miljødirektoratet som følge av EUs klimakvoteregelverk og utvidelse av virkeområdet på det norske omsetningskravet for biodrivstoff.

År ETS2 Kvote-register Industri Avfalls-forbrenn-ing Luftfart Maritim transport Omsetningskrav 2020 - - 0,7 (behandling av utslipps-rapporter) - < 0,1 (behandling av utslipps-rapporter) - 1,5 2021 - - - - - - - 2022 - - 1 (tildelings-rapportering) - - - - 2023 - - 1 (tildelings-rapportering) - - - 0,5 2024 0,21 (utstede tillatelse til 36 brensels-operatører) 0,35 (etablering av drifts-kontoer, primært skipsfart) - 0,35 (utstede over-våkings-planer) 0,1 (kontroll av SAF* i utslipps-rapporter) 0,2 (kontroll av over-våkings-planer) 0,5 2025 0,4 (vurdere over-våkings-planer, gjennomgang av utslipps-rapporter, oppfølging av forbedringer i overvåkingsplaner) 0,35 (etablere drifts-konto, primært skipsfart) 1 (tildelings-rapportering for 2024 og 2025) 0,35 (oppdatering av over-våkings-planer, behandling av utslipps-rapporter og forbedringsrapporter) 0,1 (kontroll av SAF* i utslipps-rapporter, beregning av tildeling for SAF*) 1,2 (kontroll av over-våkings-planer og utslipps-rapporter) 1 * SAF (Sustainable Aviation Fuels) er en forkortelse for bærekraftig flydrivstoff Ressursene Miljødirektoratet bruker for å håndtere rapporteringen varierer fra år til år.

For eksempel beregnes tildelingen av vederlagsfrie kvoter i utgangspunktet for perioder på fem år av gangen. Arbeidet vil derfor kunne toppe seg i forbindelse med oppstart av en ny tildelingsperiode.

Tilsvarende gjelder ved inkludering av nye sektorer i kvotesystemet, der det kan bli økt omfang av rapporteringen i en oppstartsfase, når alle de nye virksomhetene skal ha tillatelser, overvåkingsplaner og konto i klimakvoteregisteret.

Som følge av at skipsfart er inkludert i kvotesystemet skal Miljødirektoratet for eksempel godkjenne ca. 650 overvåkingsplaner og kontrollere ca. 800 utslippsrapporter.

Utslippsrapportene kontrolleres årlig, men når en overvåkingsplan er godkjent for et skip er det lite arbeid med å holde disse oppdatert.

Miljødirektoratet tar gebyrer for sine myndighetshandlinger i klimakvotesystemet inkludert, men ikke begrenset til oppgavene som er tatt med i tabellen ovenfor.

Klima- og miljødepartementet er ikke direkte involvert i rapportering fra industri og næringsliv.