Bedre kapasitet i Bufetat for sårbare barn.

Riksrevisjonen har dokumentert en alarmerende økning i brudd på bistandsplikten de siste årene, og kommunale barnevernstjenester opplever jevnlige brudd fra Bufetat.

Det er barn med psykiske lidelser, rusproblemer og kriminell atferd som blir værende i utrygge omsorgssituasjoner.

Riksrevisjonen har slått fast at dette skaper situasjoner med høy risiko for liv og helse, både for barna selv og personer rundt dem.

Hva vil statsråden gjøre for å få opp kapasiteten i Bufetat, slik at de mest sårbare barna får hjelp når de trenger det?

Barn som trenger omsorg og støtte fordi de ikke kan bo hjemme, har rett på hjelp og skal få det. Situasjonen vi har hatt i institusjonsbarnevernet de siste årene, er svært alvorlig.

Heldigvis har det skjedd ganske mye etter at Riksrevisjonen presenterte rapporten som representanten viser til.

Antall saker der Bufetat selv vurderer at de ikke har kunnet tilby en egnet institusjonsplass innen rimelig tid, er redusert med to tredjedeler fra 2024 til 2025.

I siste halvdel av 2025 var det svært få tilfeller, og Bufdir rapporterer også om at alvorlighetsgraden ved avvikene er lavere enn tidligere.

Det betyr ikke at vi er i mål med arbeidet for å sikre våre mest utsatte barn et godt tilbud, men institusjonsbarnevernet er noe regjeringen har prioritert høyt de siste årene.

I perioden 2022–2026 er det statlige barnevernet styrket med 1,3 mrd. kr som følge av flere barn og økte priser, og det er prioritert over 400 mill. kr til å styrke, omstille og øke antall institusjonsplasser.

Grunnkapasiteten er økt med 14 pst. Det har vært helt nødvendig etter at kapasiteten fram til 2022 ble bygd ned.

I tillegg til betydelige prioriteringer i budsjettene jobber regjeringen med å forbedre styringen og få bedre kontroll på utgiftsveksten i det statlige barnevernet.

Det gjør vi bl.a. gjennom å følge opp områdegjennomgangen av statlig barnevern og kvalitetsløftet i barnevernet, som ble vedtatt i Stortinget i fjor.

Vi tar viktige grep for å sikre at barna får mer tilpasset hjelp, og vi har prioritert om lag 75 mill. kr til en pilotering av ny innretning av institusjonstilbudet.

Fire steder i landet er nå dyktige ansatte i gang med å gi barn og unge et godt tilbud i større og mer fleksible institusjoner som kan tilpasse seg barnets behov, også når behovene endrer seg.

Barna skal flytte mindre og få mer stabilitet og ro, og de skal få helsehjelp der de bor.

Så det er mye som er gjort, og det er mye som er i gang, men vi er ikke i mål før alle barna som trenger en institusjonsplass, får det når behovet er der. Dette er et prioritert arbeid også i tiden som kommer.

Bistandsplikten er absolutt, og når staten ikke gjør jobben sin, tvinges kommunene til å ta regningen og ansvaret, uten at det får en eneste konsekvens dersom staten bryter den.

Jeg vet at i disse dager har flere kommuner rapportert inn til Riksrevisjonen bl.a. kriminelle handlinger, alvorlige rusepisoder og seksuelle overgrep som har skjedd mens barn har ventet på plass.

Det er barn som har blitt utsatt for nye traumer, og noen av dem har utsatt andre mennesker for alvorlige hendelser. I tillegg faller mange av disse barna mellom to stoler.

De får ikke helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, og kommunalt barnevern har ikke den riggen som skal til for å gi dem den hjelpen de trenger.

Barnevernsleder Lina Aatif sier det slik til Tønsbergs Blad: 'Det er alvorlig når et barn i sitt livs krise ikke får hjelp. Vi må være i stand til å gi alle de barna som har behov for det, den hjelpen de har krav på – en trygg seng.'

Hva vil regjeringen gjøre for at barn i sitt livs krise skal få en trygg seng når de trenger det?

Som jeg sa i stad: Regjeringen må gjøre mer og er i gang med mye for å sikre at barn og familier som trenger det, får rask og riktig hjelp fra barnevernet.

En viktig del av det er at institusjonstilbudet skal omstilles til mer fleksible institusjoner som i større grad ivaretar unger med ulike behov, at unger får hjelp der de bor, og at de slipper å flytte. Så må vi bygge opp kapasiteten.

Det å bygge opp kapasiteten og det å prioritere og ivareta bistandsplikten og sikre bedre kostnadskontroll og mer effektiv ressursbruk er også med på å frigjøre både ressurser og penger til å prioritere at ungene får den hjelpen de har krav på.

Med kvalitetsløftet tar vi også viktige grep for å sikre at unger får enda bedre hjelp enn det de har i dag.

Vi skal fortsette å styrke ressursene og innsatsen med tanke på å bygge kapasitet og prioritere penger for å få et både kvalitativt og kvantitativt godt nok tilbud.

Jeg tror at hvis man snakker med barnevernsledere rundt omkring i kommunene nå, vil de si at dette tar altfor lang tid. Over halvparten av de ansatte i barnevernet har vært utsatt for vold eller trusler om vold.

Barnevernsansatte er en av de yrkesgruppene som er mest utsatt for trusler, sjikane og hatytringer på internett. Dette rammer deres helse, sikkerhet og trivsel.

Dette henger direkte sammen med det vi nettopp har diskutert, for når bistandsplikten brytes og ansatte må håndtere de mest krevende barna uten tilstrekkelig støtte og tilstrekkelige verktøy, øker også risikoen for vold dramatisk.

Vil statsråden iverksette konkrete tiltak mot vold og trusler i barnevernet, og vil statsråden f.eks. også fremme forslag om et særskilt strafferettslig vern for barnevernsansatte, på lik linje med det helsepersonell og lærere allerede har?

På vegne av min kollega barne- og familieministeren kan jeg iallfall si at jeg vet at Barne- og familiedepartementet og statsråden er opptatt av å følge opp elementer i kvalitetsløftet som tar grep for å sikre både at ungene får et godt nok tilbud, at kapasiteten er stor nok, og ikke minst at ansatte i barnevernstjenesten skal gå på jobb og være trygge.

Det gjør vi gjennom budsjettprioriteringer og ikke minst gjennom områdegjennomgangen, og vi følger opp det som ligger i kvalitetsløftet, for å sørge for at barnevernet har den kvaliteten og den tryggheten som det bør ha, både for ungene våre og for de ansatte.