Sentralisering av Tolletaten i Kristiansand

Tolldirektøren foreslår å legge ned tillatelsesseksjonen i Kristiansand, noe som innebærer at 13 arbeidsplasser forsvinner i tillegg til over 50 tollstillinger som er flyttet ut av byen siden 2020.

Dette skjer til tross for at Kristiansand er en strategisk viktig havneby med stor trafikk til kontinentet.

Hvordan kan regjeringen forsvare en slik ytterligere sentralisering av Tolletaten, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at Kristiansand fortsatt får beholde en sterk tollfaglig tilstedeværelse og statlige arbeidsplasser?

Takk for spørsmålet. La meg først si at tolletaten står foran betydelige endringer i årene som kommer, og dette berører spesielt vareførselsdivisjonen, som utfører stedsuavhengige, landsdekkende oppgaver.

Pågående og framtidig digitalisering og automatisering, som er en samfunnsutvikling vi ønsker oss mer av fordi det bidrar til effektiv ressursutnyttelse og smart bruk av skattebetalernes penger, innebærer altså at for både tolletaten og også mange andre virksomheter vil en del av dagens manuelle arbeidsoppgaver falle bort, og de vil også kunne bli endret vesentlig.

Dette er en del av omstillingen som er ønsket – la oss ikke glemme det. Det treffer også deklarasjonsbehandlingen.

Den omstillingen som nå skjer, får konsekvenser for hvordan vareførselsdivisjonen arbeider, hvordan de må prioritere, og hvordan ressursene deres disponeres.

For regjeringen er det et viktig prinsipp at etatene til enhver tid kan løse oppgavene sine effektivt. Da mener jeg også at etatene må få mulighet til å tilpasse seg når oppgavene krever det.

La meg legge til: Det tror jeg at representanten og partiet Høyre også er enig i.

I denne saken har Finansdepartementet veid tolletatens behov for å bygge større og mer robuste fagmiljø opp mot formålene i den statlige lokaliseringspolitikken.

Tolletaten har gjennomført en grundig utredning i tråd med retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon, og på bakgrunn av etatens egen tilråding besluttet altså Finansdepartementet i februar 2026 at tolletaten kan samle de ansatte i vareførselsdivisjonen i Bergen, Oslo og Kongsvinger og Tromsø.

Beslutningen innebærer at divisjonens enheter i Trondheim, Drammen og Kristiansand avvikles. For Kristiansand betyr dette at 13 stillinger vil bli flyttet.

Etter avtale med de tillitsvalgte har tolletaten lagt opp til en romslig omstillingsperiode, som det heter, for å ivareta berørte ansatte på en god måte. Det er viktig å legge til at tolletaten skal ikke trekke seg ut av Kristiansand.

Grensedivisjonen skal fortsatt ha om lag 50 stillinger i Kristiansand for å kontrollere grensekryssende fly, fartøy og ferjetrafikk, så tollen forblir i Kristiansand.

Jeg vil også legge til at fra 2020 til 2025 er antall stillinger hos tolletaten i Kristiansand endret fra 69 til 64. Det har altså blitt fem stillinger færre i denne perioden, ikke 50, som det framgår av spørsmålet fra representanten.

I 2025 hadde staten i alt 3 177 stillinger i Kristiansand, så 13 færre stillinger innebærer altså en reduksjon på 0,4 pst. av den statlige sysselsettingen, og det tror jeg er håndterbart.

Det er forståelig at vareførselsdivisjonen må gjennom store strukturelle endringer, men det er også litt i strid med de overordnede politiske målene vi har for desentraliserte statlige arbeidsplasser.

Vi ønsker oss desentraliserte statlige arbeidsplasser, ikke bare fordi de genererer en arbeidsplass, men også fordi det genererer gode fagmiljøer. Og det er vi helt avhengige av på Sørlandet.

Særlig etter Sverige og Finlands inntreden i NATO har veien inn til Østersjøen gjennom Sørlandet blitt viktigere, men Sørlandet har også tradisjonelt vært mer utsatt for smugling. Vi ligger nær kontinentet.

Det argumenteres med økonomi, men det argumenteres også med at små lokasjoner er mer sårbare. Som jeg forstår det, er noe av denne divisjonens arbeid også kontroll av næringslivet, og da tror jeg også at nærhet er et viktig moment,

Det er viktig at vi har gode funksjoner, og at både tolletaten og andre offentlige virksomheter får gjort jobben sin på en effektiv måte.

Vi må bare igjen minne hverandre om at det er et stort omstillingsbehov i alle deler av offentlig forvaltning og alle deler av offentlig sektor.

Vi står overfor en digital utvikling med stadig mer bruk av ny teknologi og kunstig intelligens. Vi kan utføre oppgavene på nye måter, og det blir færre manuelle arbeidsoppgaver.

Dette skjer også i en tid der hele norsk økonomi er i omstilling. Det er behov for langt mer arbeidskraft i årene framover, bl.a. innenfor helse- og omsorg.

Vi vet at det private næringslivet mange steder fortsatt har mangel på arbeidskraft. De får ikke besatt stillinger.

Det er en ubalanse i tilbud og etterspørsel, og kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er høy. Så det at noen arbeidsplasser forsvinner og andre kommer til, er et uttrykk for en sunn økonomi som er i omstilling.

Da mener jeg vi skal være veldig forsiktig med å stoppe den utviklingen. Snarere tvert imot bør vi ønsker den utviklingen velkommen.

Jeg er enig i at det er godt med fleksibilitet i arbeidsmarkedet, men jeg er skeptisk til denne flyttingen, nettopp fordi den geografiske plasseringen har en verdi i seg selv.

Norge har dessverre blitt et transittland for smugling av mange varer, også narkotika. De organiserte kriminelle skyr ingen midler.

De vet når tollbåten er ute, og når den klapper til kai. Det er viktig å ha et tollfaglig miljø i en av byene i Norge som rett og slett er nærmest kontinentet, og der vi har masse lystbåttrafikk.

Fordi vi har politiet, Kystverket og også Sjøforsvaret som hele tiden må jobbe for å sikre landegrensene våre, tror jeg at det har en verdi i seg selv å ha et større fagmiljø for nettopp å beskytte grensene våre mot smugling av forskjellige varer.

Jeg har stor forståelse for det standpunktet, og jeg skjønner godt at representanten tar det opp.

Det er samtidig grunn til å minne om at det er tolletaten selv som har bedt om å få redusere antall lokasjoner i vareførselsdivisjonen, og vi må anta at tolletaten har gjort grundige, faglige vurderinger og tenkt over de problemstillingene som representanten helt riktig reiser.

Når de kommer til denne entydige konklusjonen, at de ønsker å gjøre dette som en del av sin omstilling, mener jeg det ville vært litt rart hvis regjeringen ikke skulle ha lyttet til det. Tolletaten vil fortsatt være til stede.

Det vil fortsatt være et betydelig antall arbeidsplasser i Kristiansand. Grensedivisjonen vil, som sagt, fortsatt ha 50 stillinger på denne lokasjonen, men det vil bli noen endringer.

De endringene påvirker ikke bare Kristiansand, de påvirker også noen andre lokasjoner. Noen får mindre, noen får mer.

Representanten tok opp også andre hensyn, som f.eks. spredt bosetting. Kongsvinger er f.eks. et av de områdene der man nå bygger opp, så dette er både "by og land, hand i hand".