FoU-andel av statsbudsjett og næringsliv: Utvikling?

UNESCOs rapport «The Race Against Time for Smarter Development”, viser at den internasjonale veksten i forskningsinvesteringene har vært større enn veksten i den globale økonomien.

Veksten er imidlertid konsentrert til noen få land: 90 prosent har skjedd i de såkalte G20-landene.

Kina står alene for 44 prosent av veksten, USA for 19,4 prosent, og EU-landene (inkludert Storbritannia før Brexit) for 11 prosent, ifølge Khrono 20. juni 2021. Data for Norge er ikke oppgitt i UNESCOs rapport.

Investeringer i forskning er fundamentalt for Norges videre utvikling. Forskningsbudsjettene må stå i forhold til de store omstillingene landet skal gjennom, som krever mer forskning og innovasjon.

Land med velutviklede systemer for FoU kjennetegnes av langsiktige prioriteringer i kunnskapsbasen, og de styrker konkurranseevnen gjennom prioriterte satsinger.

Arbeiderpartiet mener det norske samfunnet trenger en helhetlig kraftsatsing på kunnskap og kompetanse, som nøklene til gjenreising, omstilling, demokratiutvikling og fortsatt velferd og arbeid til alle.

Klima og rettferdig omstilling er vår tids største utfordringer, og forskningspolitikken må møte dette offensivt. Investeringene i forskning bør økes, også ut over koronapandemien.

Jeg er helt enig med stortingsrepresentant Sandberg i at investeringer i forskning er fundamentalt for Norges videre utvikling.

Regjeringens kontinuerlige opptrapping på forskningsområdet gjennom langsiktige satsinger og prioriteringer er et klart uttrykk for dette.

Siden denne regjeringen tiltrådte har FoU-bevilgningene over statsbudsjettet økt med 13,8 mrd. kroner. Dette tilsvarer en total prosentvis vekst på 52 pst. fra 2013 til 2021.

Det vil si en realvekst på 27 pst. I Granavolden-plattformen slår vi fast at vi over vil tid øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over én prosent av BNP i en omstillingsfase.

Dette har vi fulgt opp. I 2016 var FoU-bevilgningene for første gang over én prosent av BNP, noe den siden har vært.

I 2021 anslås FoU i statsbudsjettet som andel av BNP til å utgjøre 1,1 pst. Utviklingen i FoU-utgifter som andel av statsbudsjettet fremgår i NIFUs statsbudsjettanalyse for 2021.

Utviklingen i perioden 2013-2021 er som følger: Under følger videre en oversikt over utviklingen av næringslivets FoU-investeringer, som andel av totalen i perioden 2013-2019.

Tallene er hentet fra NIFUs statistikkbase og går ikke lenger enn 2019.

Sektor Totalt Næringslivet Andel av totalen Utgiftsart År Totale utgifter 2013 50 748 22 557 44,4 2014 53 867 24 802 46,0 2015 60 209 27 782 46,1 2016 63 345 29 489 46,6 2017 69 176 31 990 46,2 2018 72 777 32 748 45,0 2019 76 830 35 408 46,1 Det er et mål for regjeringen å stimulere til mer forskning i næringslivet.

Tabellen viser en svak økning i næringslivets andel av FoU-investeringene i perioden, men det er en klar nominell vekst.

Representanten viser også til at land med velutviklede systemer for FoU kjennetegnes av langsiktige prioriteringer i kunnskapsbasen, og de styrker konkurranseevnen gjennom prioriterte satsinger. Dette er jeg også helt enig i.

I 2014 lanserte regjeringen Norges første langtidsplan for forskning og høyere utdanning med langsiktige mål og prioriteringer som ble fulgt opp med konkrete opptrappingsplaner. Opptrappingsplanene alene utgjorde over 1,4 mrd. kroner.

I 2018 fulgte vi opp med en første revisjon av langtidsplanen, igjen med ambisiøse opptrappingsplaner. Så langt er den reviderte planen fulgt opp med 1,1 mrd. kroner til de tre opptrappingsplanene.

Jeg er nå i gang med en ny revisjon av planen som vil ta inn over seg utviklingen i samfunnet og næringslivet og gi retning for kunnskapspolitikken.