Tema
Arbeiderpartiet
668 Saker knyttet til temaet
Filtrer

Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Arbeiderpartiet har sammen med blant annet Høyre og Senterpartiet i Agder vedtatt å bruke offentlige midler på busskort, tannhelsehjelp og skoleplasser til personer som oppholder seg ulovlig i Norge. Mener statsråden dette er riktig bruk av skattebetalernes penger, og støtter hun vedtaket?

Stilt avErlend Wiborg
FRP
FRP
Besvart avAstri Aas-Hansen
AP
AP10. Innvandring
22. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
I hvilke kanaler, utover Arbeiderpartiets valgbrosjyre, har regjeringen gitt tilstrekkelig informasjon om Norgespris, og ser statsråden at Norgespris har en vesentlig usosial og mangelfull innretning sammenlignet med makspris hvor kostnadsreduksjonene tilgodeses alle?

Stilt avBjørnar Laabak
FRP
FRP
Besvart avTerje Aasland
AP
APMiljø og Energi
8. juni 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
-ekvivalenter. Det slutter heller ikke der, for ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2026 hadde gapet økt til 13,3 millioner tonn, og nå, i RNB, har det økt med ytterligere 500 000 tonn, til 13,8 millioner tonn. På to år har vi gått fra påstander om overoppfylling til kollaps i klimapolitikken. Alt dette skjer samtidig med at Arbeiderpartiet i den samme perioden ikke har fremmet ett eneste nytt tiltak som ikke ble varslet i den klimaplanen Venstres klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram i januar 2021, og som Stortinget sluttet seg til. Ikke bare har Arbeiderpartiet latt være å innføre nye tiltak, de har heller svekket de eksisterende. Den eneste reelle satsingen er kjøp av tvilsomme klimakvoter i Aserbajdsjan og andre tilsvarende land. Resultatet er mindre omstilling i Norge, men mer i utlandet, et mindre konkurransedyktig norsk næringsliv og mindre forutsigbarhet for norske bedrifter. Hva har skjedd med partiet som skulle la klimaet være rammene for all politikk, men som i stedet har latt all annen politikk ramme klimaet? Hvordan synes statsministeren det går med oppfyllelsen av klimamålene han selv har satt?

Stilt avAbid Raja
V
V
Besvart avJonas Gahr Støre
AP
APMiljø og Energi
20. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Det var for så vidt en grei overgang fra forrige spørrer, for jeg skal også spørre statsministeren om skatt. Skattekommisjonen skal levere sin innstilling om noen uker, og regjeringen har varslet at det skal utarbeides en stortingsmelding basert på kommisjonens arbeid, som så skal danne grunnlag for forhandlinger i Stortinget om et skatteforlik. Høyre takket ja til å delta i kommisjonsarbeidet fordi folk og bedrifter trenger lavere skatt og mer forutsigbarhet. De siste årene har det vært politisk uro med nye skatter, høyere skatter og skatter med tilbakevirkende kraft, og den samlede skatteregningen har økt med 144 mrd. kr siden 2021. Derfor er det bra at skattekommisjonen har et tydelig mandat om å fremme forslag som bidrar til konkurransedyktige rammevilkår for norske bedrifter og bedriftseiere. Ettersom Arbeiderpartiet tok initiativ til en kommisjon, leser jeg det som en erkjennelse av at skattenivået ikke er konkurransedyktig i dag. Mitt spørsmål er derfor: Kan statsministeren peke på tre utfordringer med dagens skattesystem som Arbeiderpartiet og regjeringen ønsker å løse i denne stortingsperioden?

Stilt avNikolai Astrup
H
H
Besvart avJonas Gahr Støre
AP
APFinans og Næringsliv
20. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene? Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har. Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale. Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?

Stilt avSylvi Listhaug
FRP
FRP
Besvart avJonas Gahr Støre
AP
APFinans og Næringsliv
20. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Mitt spørsmål går til finansministeren. Norge skiller seg ut blant våre naboland i Europa. Vi har høyere inflasjon, en av de høyeste rentene, og i revidert nasjonalbudsjett oppjusterte regjeringen anslaget for prisveksten til hele 3,5 pst. – vesentlig høyere enn det opprinnelige anslaget i statsbudsjettet, på 2,2 pst. Arbeiderpartiet lovte rentekutt i valgkampen. Resultater nå er renteøkning, og flere kan komme. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer oppgir nesten fire av ti at økonomien deres har forverret seg i det siste halvåret. Finans Norges forventningsbarometer viser et kraftig tilbakeslag i framtidstroen blant mange husholdninger. Norge skiller seg ut ved at det er gjennomført få tiltak for å dempe prispresset. Først etter tre et halvt år kom Arbeiderpartiet med norgespris. Så ble regjeringen presset av et stortingsflertall til å gjennomføre avgiftskutt på drivstoff. Sverige, som ikke har olje- og gassinntekter, har ført en politikk som har gjort at drivstoffprisene er kuttet tre ganger på tre år. Sverige halverte matmomsen 1. april i år. Resultatet er at prisene på mat er redusert med 5,5 pst. i april. I Norge økte matprisene med 2,9 pst. Vi står i dag i en helt annen situasjon enn da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Den gang ventet man to rentekutt. Nå har vi i stedet fått renteoppgang, og prisveksten er også ute av kontroll. Nå er situasjonen en helt annet enn det man la til grunn. Likevel kommer det ingen nye forslag fra Arbeiderpartiet på dette området i revidert nasjonalbudsjett. Mitt spørsmål er derfor: Kan finansministeren vise til helt konkrete, nye tiltak i revidert nasjonalbudsjett som vil hjelpe bedrifter og innbyggere i møte med de økte prisene?

Stilt avSylvi Listhaug
FRP
FRP
Besvart avJens Stoltenberg
AP
APFinans og Næringsliv
13. mai 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Denne uken kom UDIR med en rapport om fraværet i skolen. Den har NRK forsøkt å løfte frem og debattere. Dessverre har statsråden unnlat å svare, utsatt å svare og gjort seg utilgjengelig. Arbeiderpartiet har heller ikke sendt frem en statssekretær, eller noen av Arbeiderpartiets fire medlemmer i utdanningskomiteen. Det samme har også skjedd når store TV-kanaler har forsøkt å få til debatter om andre temaer, også mot andre partier enn Høyre. Føler ikke statsråden at å delta i debatter er en del av hennes samfunnsoppdrag?

Stilt avOla Svenneby
H
H
Besvart avKari Nessa Nordtun
AP
APForskning og Utdanning
8. mai 2026 Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Regjeringene ledet av Arbeiderpartiet har hatt som mål å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. En tillitsreform i skolen ble i Hurdalsplattformen beskrevet som den aller viktigste satsingen for skolen. Målene med en tillitsreform har vært å gi lærere større faglig frihet og styrke medbestemmelsen og den tillitsbaserte ledelsen. Likevel opplever vi i 2026 at 120 kommuner har uklare eller problematiske kontrakter som begrenser læreres ytringsfrihet. Vil statsråden sikre at en tillitsreform fører til ytringsfrihet for ansatte?

Stilt avHege Bae Nyholt
R
R
Besvart avKari Nessa Nordtun
AP
APDemokrati
7. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
I valgkampen i 2021, bare noen måneder før Støre ble statsminister, ga han landets unge en garanti om at å få flere unge i jobb ville være det viktigste og første en arbeiderpartiregjering skal gripe fatt i. For meg er det veldig fristende å starte med å spørre statsråden for høyere utdanning hvordan hun synes det har gått. Ledighetstallet blant unge er nå på sitt aller høyeste siden vi begynte å måle i 1972, og ledigheten blant uteksaminerte masterutdannede er den høyeste på 25 år. Nesten én av ti nyutdannede er helt arbeidsledige. Det er jo et paradoks at næringslivet og kommunene trenger arbeidskraft, samtidig som så mange nyutdannede står uten jobb. OECD er bekymret for at Norge ikke utdanner nok av den kompetansen det er behov for, og det synes jeg at de som styrer Norge, også bør være. I sommer tok Høyre til orde for å gjøre utdanningstilbudet mer tilpasset næringslivets behov, og da kalte statsråden det for «autoritært». Regjeringens politikk har heller ikke akkurat bidratt til å gjøre det enklere for bedriftene å investere i ny arbeidskraft. Når unge som har gjort alt det politikerne har bedt dem om – fullført videregående, tatt opp et studielån, fullført høyere utdanning – mister framtidstroen, er det et brudd på generasjonskontrakten. For alle dem skulle jeg ønske at regjeringen kunne ta dette på større alvor. Derfor lurer jeg på: Vil statsråden kalle tidenes høyeste ledighet blant unge en nasjonal krise, eller er dette noe vi bare må regne med når Arbeiderpartiet styrer?

Stilt avAmalie Gunnufsen
H
H
Besvart avSigrun Aasland
Finans og Næringsliv
22. april 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Den 6, februar 2025 la Regjeringen ut Arbeiderpartiets politiske prioriteringer på regjeringens nettside. En hovedsak som løftes frem er: Forenkle, effektivisere og digitalisere offentlig sektor for å øke produktiviteten og gi næringslivet raskere saksbehandling og reduserte kostnader. 80 prosent av statlige virksomheter skal ha tatt i bruk kunstig intelligens i løpet av 2025. Kan statsråden redegjøre for måloppnåelsen av dette hovedmålet pr 31.12.2025?

Stilt avTom Staahle
FRP
FRP
Besvart avKarianne O. Tung
AP
APStat og Samfunn
21. april 2026