Filtrer søk

Skriv for å søke i databasen...

Barnetrygd

Tema

Barnetrygd

195 Saker knyttet til temaet

Filtrer

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Kan barneministeren gi en redegjørelse for hvordan regjeringen sikrer barn beskyttes mot segregering, negativ sosial kontroll, isolasjon, tvang og radikalisering i menigheter, spesielt dem med faste etterskoletilbud med overnatting? Og hvilke konkrete tiltak vil barne- og familieministeren iverksette for å beskytte barn og deres rettigheter i slike tilbud? https://www.nrk.no/norge/hun-romte-fra-muslimsk-menighet-og-mener-norske-myndighetene-burde-gripe-inn-1.17838409

Silje Hjemdal

Stilt avSilje Hjemdal

Besvart avVenter på svar / Ukjent

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Er tallene/inntekt for en familie med to voksne og fem barn slik jeg har beskrevet med netto utbetaling, inklusive bostøtte, med 796.920 kroner per år, og regnes denne familien under kategori vedvarende lavinntekt?

Bjørnar Laabak

Stilt avBjørnar Laabak

Kjersti Stenseng

Besvart avKjersti Stenseng

Finans og Næringsliv

Overgangsstønad strammes inn – flere må i arbeid

Overgangsstønad strammes inn – flere må i arbeid

ForslagsstillerRegjeringen / Stortinget

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb

Kirsti Bergstø

Stilt avKirsti Bergstø

Jonas Gahr Støre

Besvart avJonas Gahr Støre

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Spørsmålet mitt går til finansministeren. I revidert, som kom i går, skriv regjeringa at i ei tid med auka internasjonal uro, vil regjeringa føre ein politikk som tek vare på dei små forskjellane og den høge tilliten vi har i Noreg. Men det som blei lagt fram i går, er jo «copy-paste» frå i fjor, eller som statsministeren kalla det: stramt og ansvarleg i fjor, stramt og ansvarleg i år. Sidan i fjor har vi fått krig i Iran og stenging av Hormuzstredet. Verdsøkonomien, energimarknaden og utsiktene for norsk økonomi er vesentleg endra. Vi har no fått eit nytt oljeprissjokk, som også kjem med auka matvareprisar. Aleinemødrer kvir seg for å gå i butikken fordi dei må velje mellom middag eller frukost. Folk legg seg om kvelden med ein klump i magen fordi dei ikkje veit om dei får til å betale rekningane sine. På toppen av dette kjem renteaukinga, som gjer økonomien til barnefamiliane og unge i etableringsfasen med høge bustadlån endå vanskelegare. I ei slik tid må vi sikre kvardagsøkonomien til vanlege folk og redusere forskjellane. Dei seinaste dagane har vi høyrt heile regjeringsapparatet, seinast på denne talarstolen, snakke på innpust og utpust om tiltak som verkeleg gjer noko med økonomien til folk, som ein historisk låg barnehagepris på 1 200 kr, kutta med meir enn 20 000 kr i året, gratis SFO, og at med gjennomslaga til SV har vi nesten dobla barnetrygda, som no er over 2 000 kr. Vi har redusert både antalet og andelen barn som veks opp i fattige familiar, og folk som har lite, får meir, slik som med aukinga i minstepensjon. Problemet er jo at dette er saker som SV har kjempa fram, ikkje regjeringa. Regjeringa kjem ikkje med nokon tiltak for å betre kvardagsøkonomien til folk i dette budsjettet. I staden er det altså «copy-paste» frå i fjor. Når regjeringa no legg fram eit budsjett utan å svare på dei store utfordringane folk står i, betyr det at regjeringa tenkjer at det er SV som nok ein gong skal gjere jobben ved å sørgje for gjennomslag som betrar kvardagsøkonomien til vanlege folk og får ned forskjellane i ei uroleg tid? For kva er eigentleg tiltaka som regjeringa kjem med i revidert som reduserer forskjellane?

Marthe Hammer

Stilt avMarthe Hammer

Jens Stoltenberg

Besvart avJens Stoltenberg

Finans og Næringsliv

Stortinget vedtar nye tiltak for å stoppe boligmangel for barnefamilier

Stortinget vedtar nye tiltak for å stoppe boligmangel for barnefamilier

Hans Edvard

Harry

ForslagsstillerH. Askjer, H. Valderhaug +2 andre

Topic background

Spørretimespørsmål

Spørretimespørsmål

Mange familier ønsker først og fremst mer tid sammen, ikke mer tid der barna er i statlige ordninger. Likevel hevder regjeringen at løsningen på tidsklemma er at barn tilbringer flere timer i SFO. Dette bygger på én bestemt familienorm, der alle skal passe inn i samme boks, i stedet for å gi reell valgfrihet. Tror statsråden virkelig at tidsklemma blir mindre av at barn tilbringer enda mer tid i SFO, i stedet for at regjeringen styrker ordninger som faktisk kan gi familiene økonomisk anledning til å tilbringe mer tid sammen?

Jorunn Gleditsch Lossius

Stilt avJorunn Gleditsch Lossius

Lene Vågslid

Besvart avLene Vågslid

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Krig og uro har gitt dyrere strøm, drivstoff og matvarer og høyere rente. Dette rammer særlig folk med lave inntekter og høy gjeld. KrF har vært opptatt av å dempe disse usosiale utslagene, bl.a. gjennom skattelette for familiene, økninger i barnetrygden og ikke minst økning av pensjonen for enslige minstepensjonister. Nylig sikret vi også flertall for midlertidig nedsettelse av drivstoffavgiftene – et målrettet grep fordi folk med dårlig råd i mye større grad kjører fossilbil enn elbil, og fordi folk som bruker fossilbil i hverdagen, blir hardere rammet av prisøkningene enn andre. Veibruksavgiften, som utgjør den største lettelsen, er heller ikke en avgift som elbilistene betaler, til tross for at elbiler i minst like stor grad sliter på veiene. Noen partier ønsker å gå videre med avgiftslettelser i form av halvering av matmomsen. Her er KrF mer på linje med regjeringen. En halvering av matmomsen ville kostet om lag 15 mrd. kr og ville kommet folk med både god og dårlig råd til gode. Om vi i stedet bruker det samme beløpet på økt barnetrygd og økt personfradrag, blir inntektsøkningen for personer med lave inntekter dobbelt så stor som ved et momskutt. Spørsmålet mitt er om dette poenget som regjeringen også har fremmet med skattelette og barnetrygd, er noe som regjeringen bruker retorisk når man blir spurt om matmoms, eller om det faktisk er noe som folk kan forvente at regjeringen vil foreslå når man kommer med revidert nasjonalbudsjett om bare noen få uker

Ida Lindtveit Røse

Stilt avIda Lindtveit Røse

Jonas Gahr Støre

Besvart avJonas Gahr Støre

Finans og Næringsliv

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Regler for etterbetaling av barnetrygd

Erlend Wiborg

Stilt avErlend Wiborg

Lene Vågslid

Besvart avLene Vågslid

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Barnetillegget: Oversikt over mottakere og stønadsnivå?

Amalie Gunnufsen

Stilt avAmalie Gunnufsen

Kjersti Stenseng

Besvart avKjersti Stenseng