Sak / Artikkel
Fase 6 av 8
Bingo-krise truer frivilligheten: Krever like regler for å berge inntekter
ForslagsstillerE. Sande, M. Grøthe
SP
SP
Tema
Inntekter
786 Saker knyttet til temaet
Filtrer
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Meiner statsråden det er forsvarleg å gjennomføra nytt nedtrekk i produksjonsområde 3, når konsekvensane i all hovudsak råkar Vestlandet – ein region som allereie har teke fleire kutt og der havbruket er avgjerande for arbeidsplassar, busetjing, verdiskaping og eksportinntekter?
Stilt avHelge André Njåstad
FRP
FRPBesvart avVenter på svar / Ukjent
Finans og Næringsliv
30. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Kan statsråden redegjøre for hvilke økonomiske konsekvenser endringen av definisjonen av datasenter, sett opp mot grunnlaget for beregning av konsesjonskraftinntekter, vil få for hver enkelt kommune som har etablerte eller planlagte datasentre, og legge fram en kommunevis oversikt som viser anslått endring i konsesjonskraftinntekter sammenlignet med dagens regelverk?
Stilt avOle Herman SveianSP
SP
Besvart avTerje Aasland
AP
APMiljø og Energi
15. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Kan statsråden gi en samlet oversikt over saldoen på ikke-tilbakeførte flaskehalsinntekter per 31. desember for hvert av årene 2021–2025 og per siste tilgjengelige dato i 2026, herunder hvor mye som står på separat konto eller i andre avsetnings-/reguleringsordninger hos Statnett, hvor mye som faktisk er brukt til direkte reduksjon av transmisjonsnettleien, og når de gjenværende midlene skal komme nettkundene til gode?
Stilt avRikard SpetsFRP
FRPBesvart avTerje AaslandAP
APFinans og Næringsliv
11. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Kan statsråden redegjøre for hvilke økonomiske konsekvenser endringen av definisjonen på datasenter, opp mot grunnlaget for beregning av konsesjonskraftinntekter, får for hver kommune som har etablerte og planlagte datasenter?
Stilt avOle Herman SveianSP
SPBesvart avTerje AaslandAP
APFinans og Næringsliv
3. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Enkelte partier tar til orde for avvikling av norsk olje og gassnæring, noen i løpet av noen år, og andre fortest mulig. Norsk olje og gass er den største næringen vi har, med store ringvirkninger langs kysten og hele landet. Kan statsråden opplyse om hvor store inntekter sektoren genererer, både i eksportverdier, skatteinntekter, direkte og indirekte sysselsetting, samt opplyse om hva konsekvensen ville blitt langs kysten hvis en nedleggelse av norsk olje og gass hadde funnet sted innen få år?
Stilt avMarius Arion NilsenFRP
FRPBesvart avTerje AaslandAP
APFinans og Næringsliv
18. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Mitt spørsmål går til finansministeren. Norge skiller seg ut blant våre naboland i Europa. Vi har høyere inflasjon, en av de høyeste rentene, og i revidert nasjonalbudsjett oppjusterte regjeringen anslaget for prisveksten til hele 3,5 pst. – vesentlig høyere enn det opprinnelige anslaget i statsbudsjettet, på 2,2 pst. Arbeiderpartiet lovte rentekutt i valgkampen. Resultater nå er renteøkning, og flere kan komme. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer oppgir nesten fire av ti at økonomien deres har forverret seg i det siste halvåret. Finans Norges forventningsbarometer viser et kraftig tilbakeslag i framtidstroen blant mange husholdninger. Norge skiller seg ut ved at det er gjennomført få tiltak for å dempe prispresset. Først etter tre et halvt år kom Arbeiderpartiet med norgespris. Så ble regjeringen presset av et stortingsflertall til å gjennomføre avgiftskutt på drivstoff. Sverige, som ikke har olje- og gassinntekter, har ført en politikk som har gjort at drivstoffprisene er kuttet tre ganger på tre år. Sverige halverte matmomsen 1. april i år. Resultatet er at prisene på mat er redusert med 5,5 pst. i april. I Norge økte matprisene med 2,9 pst. Vi står i dag i en helt annen situasjon enn da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Den gang ventet man to rentekutt. Nå har vi i stedet fått renteoppgang, og prisveksten er også ute av kontroll. Nå er situasjonen en helt annet enn det man la til grunn. Likevel kommer det ingen nye forslag fra Arbeiderpartiet på dette området i revidert nasjonalbudsjett. Mitt spørsmål er derfor: Kan finansministeren vise til helt konkrete, nye tiltak i revidert nasjonalbudsjett som vil hjelpe bedrifter og innbyggere i møte med de økte prisene?
Stilt avSylvi ListhaugFRP
FRP
Besvart avJens StoltenbergAP
APFinans og Næringsliv
13. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Mitt spørsmål går til statsråd Tung. Strømforbruket i norske datasentre har eksplodert de siste årene. Allerede i april i år hadde datasentre i Norge brukt mer strøm enn de gjorde i hele 2022. Veksten er ute av kontroll, og det støvsuger landet vårt for kraft. For nøyaktig to måneder siden var statsråden i denne salen og snakket om datasentre. Da forsvarte hun regjeringens liberale holdning til datasenternæringen. Gjentatte ganger påsto hun at datasentre er viktige bidrag til verdiskaping og arbeidsplasser. Vi i Rødt tror ikke, og trodde heller ikke den gangen, på de påstandene, men da vi spurte etter konkret dokumentasjon, ble vi og andre partier beskyldt for å være uærlige og spre myter. Nå har vi fått svarene statsråden ikke var villig til å gi. I forrige uke publiserte Statistisk sentralbyrå en analyse som viser at vi hadde rett om datasentrene. Datasenternæringen sysselsatte 677 personer i 2024, og de bidro med litt over 1,2 mrd. kr i direkte verdiskaping. For noen høres det kanskje mye ut, men det er det ikke. Datasentrene er et enorm kraftsluk og brukte det samme året 1,6 TWh strøm. Det er ikke mye valuta for pengene, for å si det mildt. Annen industri kunne sysselsatt langt flere og bidratt til større inntekter for fellesskapet med samme strømforbruk, noe SSBs artikkel også peker på. Strømprisene kunne også blitt lavere for folk og bedrifter uten det økte forbruket som disse datasentrene da tar opp, uten å gi spesielt mye tilbake. Mitt spørsmål er derfor: Mener statsråden fortsatt at datasenternæringen bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser som står i rimelig forhold til det enorme kraftforbruket som datasentrene står for?
Stilt avSofie Marhaug
R
R
Besvart avKarianne O. TungAP
APMiljø og Energi
6. mai 2026
Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Sidan krigen i Ukraina starta og fram til no, også etter at ny krig i Iran har pågått, har den norske staten fått ekstreme ekstrainntekter på grunn av skyhøge og kraftig aukande olje- og gassprisar. Kan statsråden leggje fram kva den norske staten har tent av olje- og gassinntekter samla sett sidan krigen i Ukraina starta og fram til i dag, og dessutan kva differansen har vore dei ulike åra mellom budsjetterte inntekter i statsbudsjetta frå olje og gass og faktisk rekneskap for desse årlege inntektene?
Stilt avFrank Edvard SveFRP
FRPBesvart avJens StoltenbergAP
APFinans og Næringsliv
30. april 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Skal man først falle og brekke armen, er man heldig om det skjer i Norge og ikke i USA, men dersom man faller og brekker en tann, kunne man like godt bodd i USA. Tannhelse i Norge er et lite stykke Amerika midt i velferdsstaten – kun for de som betaler for helsehjelp. Nye tall fra SSB viser at over 350 000 personer i Norge ikke har råd til tannlegen. Over 800 000 sier at tannlegeregningen er vanskelig å håndtere. Dagbladet kunne nylig fortelle om Kari, som i 2023 brukte 100 000 kr på tannlegeregninger. På grunn av skader og infeksjoner står nå læreren og alenemoren overfor en ny regning på 80 000 kr. Det er summer de aller fleste av oss har store problemer med å kunne betale. Kari sliter fortsatt med tannhelsen, men sønnen hennes blir konfirmant i år, og hun sier at hun vil prioritere gaver til ham. Som tannlegeforeningen sier i den saken, kan høye priser føre til at folk lar være å gjennomføre behandling. De sier også at det kan føre til mer omfattende og kostbar behandling senere. Når folk med helt vanlige inntekter sliter med å betale tannlegeregningen, sier det seg selv at de som har lite, sliter enda mer. SSBs levekårsundersøkelse slår fast at trygdede og sosialhjelpsmottakere er overrepresentert blant dem som ikke har råd til å gå til tannlegen. Hva tenker helseministeren om at det er stadig flere i Norge som oppgir ikke å ha råd til tannlegen? Det er realiteten – det er flere enn i fjor som ikke har råd
Stilt avSeher AydarR
R
Besvart avJan Christian VestreAP
APHelse
22. april 2026