Filtrer søk

Skriv for å søke i databasen...

Iran

Tema

Iran

239 Saker knyttet til temaet

Filtrer

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Kva vil regjeringa gjera for å aktivt bidra til å hindre at Israel øydelegg verdsarv, både materiell og immateriell, i Libanon, Syria, Iran og Palestina?

Ingrid Fiskaa

Stilt avIngrid Fiskaa

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Kultur og Mangfold

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Hva mener statsråden konkret med betegnelsen «høylytte iranere», og hvordan vurderer han reaksjonene som har kommet fra deler av det norsk-iranske miljøet på denne karakteristikken?

Joel Ystebø

Stilt avJoel Ystebø

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Stat og Samfunn

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Mener statsråden at mange norsk-iranere, som både har flyktet fra regimet og protestert mot Irans massakrering av egne innbyggere, gir en skjev fremstilling av situasjonen i landet som følge av sin regimekritikk eller sine høylytte demonstrasjoner/protester mot det iranske prestestyrets behandling av egne innbyggere, og hvordan mener utenriksministeren selv at det er riktig å omtale det iranske regimets respekt for egne borgeres rettigheter/friheter, eller behandling av de som har deltatt i ulike demonstrasjoner i landet?

Himanshu Gulati

Stilt avHimanshu Gulati

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Stat og Samfunn

Topic background

Spørretimespørsmål

Spørretimespørsmål

Under et arrangement ved ICC 24. april uttalte utenriksministeren at han stilte seg undrende til at en del høylytte eksil-iranere ba om mer bombing av det iranske regimet. Kan utenriksministeren redegjøre for nordmenns reaksjon på alliert bombing av Norge under andre verdenskrig?

Mahmoud Farahmand

Stilt avMahmoud Farahmand

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Utenriks og Forsvar

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Spørsmålet mitt går til finansministeren. I revidert, som kom i går, skriv regjeringa at i ei tid med auka internasjonal uro, vil regjeringa føre ein politikk som tek vare på dei små forskjellane og den høge tilliten vi har i Noreg. Men det som blei lagt fram i går, er jo «copy-paste» frå i fjor, eller som statsministeren kalla det: stramt og ansvarleg i fjor, stramt og ansvarleg i år. Sidan i fjor har vi fått krig i Iran og stenging av Hormuzstredet. Verdsøkonomien, energimarknaden og utsiktene for norsk økonomi er vesentleg endra. Vi har no fått eit nytt oljeprissjokk, som også kjem med auka matvareprisar. Aleinemødrer kvir seg for å gå i butikken fordi dei må velje mellom middag eller frukost. Folk legg seg om kvelden med ein klump i magen fordi dei ikkje veit om dei får til å betale rekningane sine. På toppen av dette kjem renteaukinga, som gjer økonomien til barnefamiliane og unge i etableringsfasen med høge bustadlån endå vanskelegare. I ei slik tid må vi sikre kvardagsøkonomien til vanlege folk og redusere forskjellane. Dei seinaste dagane har vi høyrt heile regjeringsapparatet, seinast på denne talarstolen, snakke på innpust og utpust om tiltak som verkeleg gjer noko med økonomien til folk, som ein historisk låg barnehagepris på 1 200 kr, kutta med meir enn 20 000 kr i året, gratis SFO, og at med gjennomslaga til SV har vi nesten dobla barnetrygda, som no er over 2 000 kr. Vi har redusert både antalet og andelen barn som veks opp i fattige familiar, og folk som har lite, får meir, slik som med aukinga i minstepensjon. Problemet er jo at dette er saker som SV har kjempa fram, ikkje regjeringa. Regjeringa kjem ikkje med nokon tiltak for å betre kvardagsøkonomien til folk i dette budsjettet. I staden er det altså «copy-paste» frå i fjor. Når regjeringa no legg fram eit budsjett utan å svare på dei store utfordringane folk står i, betyr det at regjeringa tenkjer at det er SV som nok ein gong skal gjere jobben ved å sørgje for gjennomslag som betrar kvardagsøkonomien til vanlege folk og får ned forskjellane i ei uroleg tid? For kva er eigentleg tiltaka som regjeringa kjem med i revidert som reduserer forskjellane?

Marthe Hammer

Stilt avMarthe Hammer

Jens Stoltenberg

Besvart avJens Stoltenberg

Finans og Næringsliv

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

USA og Israel valgte 28. februar å starte en krig mot Iran som ingen i Europa hadde bedt om, men det iranske folket fortjener mye bedre enn det brutale regimet som styrer nå. Irans atom- og missilprogram er en trussel mot både Midtøsten og Europa, men krigen strider mot folkeretten, og islamistregimet sitter fortsatt ved makten. USA og Israel manglet åpenbart både en strategi og en exit-strategi. Situasjonen endrer seg nå nærmest fra time til time, og veldig mye er usikkert. Fri ferdsel på verdenshavene er en helt sentral norsk utenrikspolitisk interesse. I strid med havretten har Iran blokkert ferdsel gjennom Hormuzstredet, og dermed også brakt verden på randen av en energikrise. Regimet har også fått bekreftet at et ess de har hatt liggende i ermet, men så langt ikke har brukt, nemlig å stenge Hormuzstredet, faktisk virker. Det har både gitt ny selvtillit og selvfølgelig gitt USA færre muligheter til å avslutte det som nå skjer. Ifølge Rederiforbundet er det fortsatt mellom 25 og 30 norskeide skip i regionen, flesteparten av dem da på innsiden av Hormuzstredet. Stredet er trolig minelagt, og det er forbundet med betydelig risiko å passere gjennom. Etter to måneder har nå ett norskeid skip kommet seg ut gjennom den amerikanske konvoien «Project Freedom», som i morgentimene i dag ble avsluttet like raskt som den ble opprettet. Frankrike og Storbritannia har nå tatt en lederrolle i diskusjonen om hvordan fri ferdsel kan sikres den dagen stridighetene opphører. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvordan vurderes nå statusen på dette initiativet, og hva er det aktuelt for Norge å bidra med?

Ine Eriksen Søreide

Stilt avIne Eriksen Søreide

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Utenriks og Forsvar

Topic background

Spørretimespørsmål

Spørretimespørsmål

Sidan krigen i Ukraina starta og fram til no, også etter at ny krig i Iran har pågått, har den norske staten fått ekstreme ekstrainntekter på grunn av skyhøge og kraftig aukande olje- og gassprisar. Kan statsråden leggje fram kva den norske staten har tent av olje- og gassinntekter samla sett sidan krigen i Ukraina starta og fram til i dag, og dessutan kva differansen har vore dei ulike åra mellom budsjetterte inntekter i statsbudsjetta frå olje og gass og faktisk rekneskap for desse årlege inntektene?

Frank Edvard Sve

Stilt avFrank Edvard Sve

Jens Stoltenberg

Besvart avJens Stoltenberg

Finans og Næringsliv

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Norges nominasjon av Iran til FN-komité

Sylvi Listhaug

Stilt avSylvi Listhaug

Jonas Gahr Støre

Besvart avJonas Gahr Støre

Utenriks og Forsvar

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Med bakgrunn i statsråden sin påstand om tilstrekkelig tilgang på strøm, kan ministeren leggje fram kva tilgjengelig kapasitet der finnes i strømnettet i Geiranger og i Hellesylt som den viktigaste delen av verdsarvområdet som er omfatta av kravet til nullutslipp skipstrafikk, og dei andre strømbehova i området?

Frank Edvard Sve

Stilt avFrank Edvard Sve

Terje Aasland

Besvart avTerje Aasland

Miljø og Energi

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Norges posisjon ved FN-valg av medlemsland

Himanshu Gulati

Stilt avHimanshu Gulati

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Utenriks og Forsvar