Tema
Krig
737 Saker knyttet til temaet
Filtrer

Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Vil regjeringen at Forsvarets forskningsinstitutts notat 4. juni 2026 om «Vraket av U-864», som ikke inneholder risikovurderinger eller vurderinger om kjent forskning om selvdetonasjon av eksplosive krigsetterlatenskaper, skal vurderes faglig av Forsvarsmateriell (FMA) som forsvarssektorens materiellsikkerhetsmyndighet for ammunisjonssikkerhet?

Stilt avOve Trellevik
H
H
Besvart avMarianne Sivertsen Næss
AP
APUtenriks og Forsvar
17. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Hvordan mener statsråden at vurderingen av å flytte eller avvikle betydelige deler av dagens kirurgiske virksomhet ved Aker sykehus flere år før Nye Aker står ferdig er forenlig med regjeringens mål om å redusere ventetider og styrke helseberedskapen, herunder arbeidet med å planlegge for om lag 7 000 ekstra sengeplasser i en krigssituasjon, og hvilke analyser dokumenterer at samlet kapasitet, fleksibilitet og beredskap i Oslo universitetssykehus ikke svekkes i overgangsperioden?

Stilt avAina Stenersen
FRP
FRP
Besvart avJan Christian Vestre
AP
APHelse
16. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Hvor stort behov for sivil understøttelse av vedlikeholdstjenester har Forsvaret, spesifisert for forsvarsgrenene, for å kunne ivareta vedlikeholdsbehovet i krise og krig, og hvilke tiltak blir gjennomført i fredstid for at viktige aktører skal være "gripbare" i krise og krig?

Stilt avPeter Frølich
H
H
Besvart avTore Onshuus Sandvik
Utenriks og Forsvar
12. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Viser til svar på spørsmål 15:2587 og 15:2713 fra undertegnede om rapport fra hovedredningssentralen (HRS). I sistnevnte spørsmål er det to elementer som ikke blir besvart knyttet til involvering av Forsvaret og spesifikt FHS om krigens folkerett og involvering av 130 og 330 skvadronen i forbindelse med utarbeidelse av rapporten fra HRS. Er opplysningene som er gitt Stortinget i spørsmål 15:2587 riktig, gitt at det er tilbakevist av Forsvaret i media?

Stilt avBent-Joacim Bentzen
SP
SP
Besvart avAstri Aas-Hansen
AP
APStat og Samfunn
22. mai 2026
Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Regjeringen varsler at sykehus og kommuner skal kunne stille 7 000 sengeplasser til rådighet for sårede i tilfelle krig på norsk jord. Dette skal skje innenfor dagens budsjettrammer, samtidig som norske sykehus har blant de høyeste beleggene i OECD-landene, sykehus har blitt bygget for små for reelle behov, kirurgisk sengepost ved Lærdal sykehus legges ned, og foretakenes gjeldsbelastning øker. Hvordan vil regjeringen sørge for at beredskapen reelt bygges opp?

Stilt avKjersti Toppe
SP
SP
Besvart avJan Christian Vestre
AP
APHelse
21. mai 2026
Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Norge er inne i Totalforsvarsåret 2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, seks år etter at loven trådte i kraft. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført i alle departementer. Vi vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen. Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt, og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?

Stilt avMahmoud Farahmand
H
H
Besvart avAstri Aas-Hansen
AP
APStat og Samfunn
21. mai 2026
Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Under et arrangement ved ICC 24. april uttalte utenriksministeren at han stilte seg undrende til at en del høylytte eksil-iranere ba om mer bombing av det iranske regimet. Kan utenriksministeren redegjøre for nordmenns reaksjon på alliert bombing av Norge under andre verdenskrig?

Stilt avMahmoud Farahmand
H
H
Besvart avEspen Barth Eide
AP
APUtenriks og Forsvar
13. mai 2026
Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Har norske offentlige kulturinstitusjoner utarbeidet konkrete og koordinerte beredskapsplaner for å beskytte og eventuelt evakuere norsk kulturarv og kritiske kulturminner i tilfelle krise og krig, og hvis ikke, hvordan vil statsråden sørge for at dette gjennomføres?

Stilt avHaagen Poppe
H
H
Besvart avLubna Boby Jaffery
AP
APKultur og Mangfold
13. mai 2026
Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Under pandemien så vi hvordan folk hamstret slik at butikkene gikk tomme for flere produkter. Blir det krig, må vi forvente at det blir hamstret mye mer. Under den kalde krigen var det lagret rasjoneringskort ute i kommunene. Ved iverksettelse av rasjoneringssystemet skulle fylkesmannen stenge alt salg av blant annet mat og bensin, og folk skulle få utlevert rasjoneringskort for å få kjøpt mat. Beredskapsbutikker er vel og bra, men uten et rasjoneringssystem vil det bli hamstring. Hvilke forberedelser har statsråden gjort for å unngå hamstring i tilfelle krise og krig?

Stilt avErlend Larsen
H
H
Besvart avCecilie Myrseth
AP
APStat og Samfunn
13. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Spørsmålet mitt går til finansministeren. I revidert, som kom i går, skriv regjeringa at i ei tid med auka internasjonal uro, vil regjeringa føre ein politikk som tek vare på dei små forskjellane og den høge tilliten vi har i Noreg. Men det som blei lagt fram i går, er jo «copy-paste» frå i fjor, eller som statsministeren kalla det: stramt og ansvarleg i fjor, stramt og ansvarleg i år. Sidan i fjor har vi fått krig i Iran og stenging av Hormuzstredet. Verdsøkonomien, energimarknaden og utsiktene for norsk økonomi er vesentleg endra. Vi har no fått eit nytt oljeprissjokk, som også kjem med auka matvareprisar. Aleinemødrer kvir seg for å gå i butikken fordi dei må velje mellom middag eller frukost. Folk legg seg om kvelden med ein klump i magen fordi dei ikkje veit om dei får til å betale rekningane sine. På toppen av dette kjem renteaukinga, som gjer økonomien til barnefamiliane og unge i etableringsfasen med høge bustadlån endå vanskelegare. I ei slik tid må vi sikre kvardagsøkonomien til vanlege folk og redusere forskjellane. Dei seinaste dagane har vi høyrt heile regjeringsapparatet, seinast på denne talarstolen, snakke på innpust og utpust om tiltak som verkeleg gjer noko med økonomien til folk, som ein historisk låg barnehagepris på 1 200 kr, kutta med meir enn 20 000 kr i året, gratis SFO, og at med gjennomslaga til SV har vi nesten dobla barnetrygda, som no er over 2 000 kr. Vi har redusert både antalet og andelen barn som veks opp i fattige familiar, og folk som har lite, får meir, slik som med aukinga i minstepensjon. Problemet er jo at dette er saker som SV har kjempa fram, ikkje regjeringa. Regjeringa kjem ikkje med nokon tiltak for å betre kvardagsøkonomien til folk i dette budsjettet. I staden er det altså «copy-paste» frå i fjor. Når regjeringa no legg fram eit budsjett utan å svare på dei store utfordringane folk står i, betyr det at regjeringa tenkjer at det er SV som nok ein gong skal gjere jobben ved å sørgje for gjennomslag som betrar kvardagsøkonomien til vanlege folk og får ned forskjellane i ei uroleg tid? For kva er eigentleg tiltaka som regjeringa kjem med i revidert som reduserer forskjellane?

Stilt avMarthe Hammer
SV
SV
Besvart avJens Stoltenberg
AP
APFinans og Næringsliv
13. mai 2026