Filtrer søk

Skriv for å søke i databasen...

Språk

Tema

Språk

492 Saker knyttet til temaet

Filtrer

Stortinget vedtok nytt budsjett for utdanning og forskning for 2026

Stortinget vedtok nytt budsjett for utdanning og forskning for 2026

ForslagsstillerRegjeringen / Stortinget

17. november 2026

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Hvilke vurderinger har regjeringen gjort av hvordan innføring av et valgfag i norsk tegnspråk på ungdomstrinnet på kort sikt vil påvirke tilgangen på tegnspråkkompetanse, herunder tolketjeneste og opplæring i tegnspråk for foreldre og søsken til hørselshemmede barn, for dem som allerede i dag er avhengige av denne kompetansen?

Grunde Almeland

Stilt avGrunde Almeland

Kari Nessa Nordtun

Besvart avKari Nessa Nordtun

Forskning og Utdanning

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Hvordan vil regjeringen sikre at barn av døve og døvblinde foreldre, samt døve elever som har mistet tilgang til deltidsopplæring, får reell mulighet til å lære og bruke norsk tegnspråk og opprettholde et tegnspråklig fellesskap i tråd med barnets beste og prinsippet om likeverdige opplæringsmuligheter?

Mirell Høyer-Berntsen

Stilt avMirell Høyer-Berntsen

Kari Nessa Nordtun

Besvart avKari Nessa Nordtun

Forskning og Utdanning

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Kan statsråden redegjøre for hvor mye Statped vil spare på å kutte tilbudet til elever som har tegnspråkbrukere i nær relasjon og om dette kuttet er i tråd med statsrådens ønsker og intensjoner for denne gruppen barn sin språkopplæring og hvis nei, hva vil statsråden gjøre for at disse elevene sikres sin rett til morsmålsopplæring?

Hege Bae Nyholt

Stilt avHege Bae Nyholt

Kari Nessa Nordtun

Besvart avKari Nessa Nordtun

Forskning og Utdanning

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Hvordan vil regjeringen sikre at KODA- og KODBA-barn – hørende barn av døve og døvblinde foreldre – får reell tilgang til tegnspråkopplæring og tegnspråklige språkmiljøer, og vil statsråden ta initiativ til regelverksendringer som lukker det identifiserte rettighetsgapet?

Jorunn Gleditsch Lossius

Stilt avJorunn Gleditsch Lossius

Kari Nessa Nordtun

Besvart avKari Nessa Nordtun

Forskning og Utdanning

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Hvordan vil regjeringen sikre at utviklingen av generativ kunstig intelligens ikke svekker rekrutteringen til kunst- og kulturyrker, fører til tap av spesialisert kunstnerisk kompetanse eller bidrar til at norsk språk, kultur og særegne kunstuttrykk gradvis fortrenges, og hvilke strakstiltak vurderer regjeringen for å sikre et bærekraftig grunnlag for menneskeskapt kunst og kultur mens utviklingen av KI skjer raskere enn dagens reguleringer?

Siren Julianne Jensen

Stilt avSiren Julianne Jensen

Lubna Boby Jaffery

Besvart avLubna Boby Jaffery

Kultur og Mangfold

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Vil statsråden ta initiativ til å innføre en nasjonal tilgjengelig symbolbank og en felles standard for grafiske symboler i ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon), slik at barn får forutsigbar og lik tilgang til språk uavhengig av bosted og tjenesteområde?

Nina Dons-Hansen

Stilt avNina Dons-Hansen

Kari Nessa Nordtun

Besvart avKari Nessa Nordtun

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Hvordan fordeler kostnadene til tolk seg i forhold til språktolk og tegnspråktolk og hva er botiden til personer som mottar språktolk?

Bjørnar Laabak

Stilt avBjørnar Laabak

Kjersti Stenseng

Besvart avKjersti Stenseng

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb

Kirsti Bergstø

Stilt avKirsti Bergstø

Jonas Gahr Støre

Besvart avJonas Gahr Støre

Topic background

Spørretimespørsmål

Spørretimespørsmål

Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er for det meste årsaker som at man har et annet morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig. Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser, eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående skole?

Hege Bae Nyholt

Stilt avHege Bae Nyholt

Kari Nessa Nordtun

Besvart avKari Nessa Nordtun

Forskning og Utdanning