Tema
bank
781 Saker knyttet til temaet
Filtrer

Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Landets rundt én million leietagere har millioner stående på depositumskonto i bankene. I vinter skrev DN om innskuddsrenter helt ned mot 0,1 prosent på slike kontoer. Forbrukerrådet klaget inn rentevilkårene til Forbrukertilsynet, som konkluderte med at bankene brøt loven, men Finans Norge er uenige i tolkningen av husleieloven og hevder den må endres. Kommer kommunalministeren til å ta grep raskt her, for å sikre at leietakerne ikke fratas muligheten til å opptjene rimelig sparerente på sine deposituminnskudd?

Stilt avOda Indgaard
MDG
MDGBesvart avVenter på svar / Ukjent
Eiendom
1. juli 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Mener statsråden at økte bevilgninger til Husbanken faktisk har ført til flere realiserte boliger, til tross for økte byggekostnader og at ordningen «lån til boligkvalitet» var nær fulltegnet allerede i januar 2026, og vil statsråden vurdere å styrke denne ordningen for å øke boligbyggingen?

Stilt avTom Staahle
FRP
FRP
Besvart avBjørnar Skjæran
AP
APFinans og Næringsliv
23. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Blodbankene melder jevnlig om behov for flere blodgivere, samtidig som personer som har hatt lengre opphold i Afrika sør for Sahara eller bakgrunn fra deler av Amerika fortsatt kan være varig utelukket fra å gi blod; vurderer regjeringen endringer i disse kriteriene, og hva er status for helsemyndighetenes arbeid på området?

Stilt avIda Lindtveit Røse
KRF
KRF
Besvart avJan Christian Vestre
AP
APHelse
18. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Mener statsråden at forvaltningens skjønnsutøvelse er innenfor rammen av forskrift om lån fra Husbanken §§ 5 1 og 5 4 når en søker dokumenterer avslag på finansiering i ordinær bank for anskaffelse av mer tilpasset bolig for fremtiden og avslaget i bank gis som følge av panteheftelse knyttet til NAV-finansiert hjelpemiddel (bil), og kommunen allikevel gir avslag på startlån og tilskudd under henvisning til nøkternhetskravet?

Stilt avBjørnar Laabak
FRP
FRP
Besvart avBjørnar Skjæran
AP
APVelferd
15. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Vil statsråden ta initiativ til å innføre en nasjonal tilgjengelig symbolbank og en felles standard for grafiske symboler i ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon), slik at barn får forutsigbar og lik tilgang til språk uavhengig av bosted og tjenesteområde?

Stilt avNina Dons-Hansen
H
H
Besvart avKari Nessa Nordtun
AP
APVelferd
29. mai 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Vil finansministeren i forbindelse med evalueringen av mandatet til Norges Bank også vurdere om det er behov for andre og/eller bedre mål og målinger av inflasjonen i Norge?

Stilt avMarthe Hammer
SV
SV
Besvart avJens Stoltenberg
AP
APFinans og Næringsliv
28. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene? Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har. Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale. Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?

Stilt avSylvi Listhaug
FRP
FRP
Besvart avJonas Gahr Støre
AP
APFinans og Næringsliv
20. mai 2026
Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har varslet at BankID kan miste godkjenning på høyeste sikkerhetsnivå. BankID er i dag en helt sentral del av infrastrukturen i økonomien og brukes blant annet ved digitale eiendomshandler, tinglysing, låneopptak og annen kritisk finansvirksomhet. Deler statsråden bekymringen for at en nedgradering av BankID vil få svært vidtrekkende konsekvenser for boligmarkedet, finansmarkedene og samfunnet for øvrig?

Stilt avTom Staahle
FRP
FRP
Besvart avAstri Aas-Hansen
AP
APFinans og Næringsliv
13. mai 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Den svenske Riksbanken har siden 2017 benyttet inflasjonsmålet KPIF, som ser bort fra effekten av endringer i rentekostnader for boligeiere. Kan statsråden legge fram en tidsserie for et slikt inflasjonsmål i Norge sammenlignet med den ordinære konsumprisindeksen, og har departementet vurdert om Norge også burde endre målet på prisvekst som danner grunnlag for vårt inflasjonsmål?

Stilt avMímir Kristjánsson
R
R
Besvart avJens Stoltenberg
AP
APFinans og Næringsliv
11. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Spørsmålet mitt går til digitaliseringsministeren. Historia om BankID er historia om ein naiv og kortsiktig digital strategi. Det er eit eksempel på at politikk blir redusert til formaningar og forventningar i staden for styring og handlekraft. Har BankID-historia òg blitt historia om eit selskap som er «too big to fail»? BankID har blitt ein avgjerande del av Noregs digitale infrastruktur. Det er den dominerande løysinga for digital identifisering og er bokstavleg talt nøkkelen til bankkontoane våre, til helsetenestene våre, til skattemeldinga vår og til ei lang rekkje offentlege og private tenester. Nesten alle i Noreg bruker BankID. I fire år har det vore kjent at BankID ikkje fyller krava til det høgaste sikkerheitsnivået som er nødvendig for ein god del tenester. Det problemet har selskapet som eig BankID, Stø, latt vera å ta tak i, men no har dei fått ein kort frist for å løysa det. Kva som eigenleg har skjedd i dialogen mellom Nkom og Stø, er ikkje så lett å få tak på, for her har selskapet, tilsynet og statsråden ulike versjonar. Det som er klart, er at regjeringa til sjuande og sist har ansvaret for at innbyggjarane og bedriftene våre har tilgang til offentlege tenester. Det ansvaret har regjeringa latt vera å ta, men peiker i staden på at selskapet må fiksa problemet. Det er ikkje mogleg innan den fristen som er gjeven. Siste kapittel så langt er at òg ministeren prøver å skyva problemet framfor seg, i plassen for å løysa det. I eit svar på eit spørsmål frå Stortinget forsikrar nemleg digitaliseringsministeren om at det vil ta lang tid før BankID mistar klassifiseringa. Har BankID blitt «too big to fail»?

Stilt avIngrid Fiskaa
SV
SV
Besvart avKarianne O. Tung
AP
APStat og Samfunn
6. mai 2026