Sak / Artikkel
Fase 6 av 8
Stortinget vedtok: Fylkeskommunene skal ikke hindre lokal boligbygging
ForslagsstillerE. Wiborg, H. Limi +2 andre
FRP
FRP
Tema
boligmarkedet
64 Saker knyttet til temaet
Filtrer
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål om 130 000 nye boliger innen 2030. Boligbyggingen er nå på et svært lavt nivå, og næringen etterlyser tiltak med rask effekt. Kan statsråden konkret redegjøre for hvilke av regjeringens varslede eller igangsatte tiltak for økt boligbygging som forventes å gi målbar effekt før 2030, og hvordan vurderer statsråden behovet for ytterligere tiltak med mer umiddelbar effekt, gitt dagens lave nivå på igangsetting i boligmarkedet?
Stilt avHans Andreas LimiFRP
FRP
Besvart avBjørnar Skjæran
AP
APFinans og Næringsliv
9. juni 2026
Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har varslet at BankID kan miste godkjenning på høyeste sikkerhetsnivå. BankID er i dag en helt sentral del av infrastrukturen i økonomien og brukes blant annet ved digitale eiendomshandler, tinglysing, låneopptak og annen kritisk finansvirksomhet. Deler statsråden bekymringen for at en nedgradering av BankID vil få svært vidtrekkende konsekvenser for boligmarkedet, finansmarkedene og samfunnet for øvrig?
Stilt avTom StaahleFRP
FRP
Besvart avAstri Aas-HansenAP
APFinans og Næringsliv
13. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Jeg tror forsvarsministeren kan legge til grunn at spørsmålet ikke går til ham. Boligprisene er høye, og mange sliter med å komme inn i markedet. Bostedsløsheten har tredoblet seg de siste årene, og den trenden fortsetter. Hovedårsaken er at det bygges for få boliger. Tall fra boligprodusentene viser at vi må helt tilbake til etterkrigstiden for å finne en lavere byggeaktivitet enn de siste årene. Dette må vi politikere selvfølgelig ta på alvor. Jeg er rett og slett bekymret for de kommende generasjoner som skal inn i boligmarkedet i Norge. Dersom denne trenden fortsetter, vil flere av dem bli skjøvet ut i varig utenforskap med hensyn til boligmarkedet, og jeg frykter at vi rett og slett får et boligmarked som er en forskjellsmaskin. Høyre har vært tydelig på at en forenkling av plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter vil bidra til at flere boliger kan bygges raskere. Samtidig ser vi at statsminister Støre har produsert fem boligministre, en rekke utredninger og mange vurderinger, men ikke fått fart på boligbyggingen. Denne regjeringen mangler handlekraft og gjennomføringsevne. Målet om å bygge 130 000 boliger innen 2030 viste seg å være en ren valgkampbløff. Regjeringen har gått fra å skulle ha bygget disse boligene til å skulle ha igangsatt disse boligene til å minne folk om at det også gjelder ombygging av boliger. Dette har gått fra bygging til oppussing og igangsetting. Regjeringen bruker faktisk nå litt mer tid på å forklare sine tellemetoder enn å ta grepene for å få opp byggetakten. Realiteten er at regjeringen ligger langt unna målet om 130 000. Med nedgang på 20 pst. i første kvartal i år sammenlignet med i fjor, hvordan synes statsråden at byggetakten går?
Stilt avMudassar Kapur
H
HBesvart avBjørnar SkjæranAP
APEiendom
29. april 2026
Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Kripos nye rapport viser at små barn er overrepresentert i saker om alvorlig vold. Volden skjer ofte i hjemmet, uten vitner, og er krevende å avdekke. Husbankens ferske rapport viser at antall bostedsløse i Norge har økt med 26 prosent siden 2020. Rundt 1000 bostedsløse har mindreårige barn. Mange barnefamilier bor under dårlige og trange kår, og økte sosiale forskjeller bidrar til at det er vanskeligere for mange å komme seg inn på boligmarkedet. Hva kan statsråden gjøre for å sikre flere barn en oppvekst i en trygg bolig?
Stilt avTage PettersenH
HBesvart avBjørnar SkjæranAP
APVelferd
23. april 2026 Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Det har vært et politisk mål for arbeiderbevegelsen, fra etterkrigstiden og i mange tiår etter det, å sikre alle et hjem. Husbanken ble etablert sammen med de store boligbyggelagene. De bygde de store drabantbyene, og de hadde priskontroll og andre systemer som skulle sørge for gode boliger for alle. Det var sånn boligpolitikken så ut i det vi kan kalle Samholds-Norge. Da var bolig sett på som noe grunnleggende som alle trengte, og som fellesskapet la til rette for at man skulle få, på lik linje med at vi bygde opp fellesskolen, gratis helsevesen og folketrygd. I dag er det annerledes. Nå er det Markeds-Norge som gjelder. På 1980-tallet deregulerte høyresiden den sosiale boligpolitikken og etablerte boligmarkedet i stedet, og det høster noen fruktene av nå. I Oslo har boligprisene steget med over 50 pst. de siste ti årene, langt mer enn lønningene våre. Det blir vanskeligere og vanskeligere for alle med middels eller lave lønninger, uten solid støtte hjemmefra, å komme inn på boligmarkedet. De tvinges ut på et leiemarked og må betale i dyre dommer til dem som allerede eier ikke bare én, men kanskje veldig mange flere boliger, og det gjør det igjen vanskeligere for dem å spare opp egenkapital til sin egen bolig. Dette er en overføringsmekanisme der de som har lite, gir til dem som har mye. Derfor lurer jeg på: Hvordan ser Arbeiderpartiet og statsministeren på bolig nå? Er det, og bør det være, et spekulasjonsobjekt i et marked, eller er det en grunnleggende nødvendighet som alle bør ha tilgang til i et anstendig samfunn?
Stilt avKirsti Bergstø
SV
SV
Besvart avJonas Gahr StøreAP
APEiendom
15. april 2026 Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Markedsleie i leieboligmarkedet
Stilt avMargit Bye
MDG
MDGBesvart avBjørnar SkjæranAP
APEiendom
12. desember 2025
Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Kritikk av regjeringens boligpolitikk
Stilt avMudassar KapurH
H
Besvart avKjersti StensengAP
APEiendom
7. mai 2025
Spørretimespørsmål
Spørretimespørsmål
Forenkling av boligbygging
Stilt avMudassar KapurH
H
Besvart avErling Sande
SP
SPEiendom
29. januar 2025 Sak / Artikkel
Fase 6 av 8
Boliglånsreglene består: Forslag om lavere egenkapitalkrav ble nedstemt
ForslagsstillerA. Raja, G. Almeland +2 andre
V
V