Filtrer søk

Skriv for å søke i databasen...

jobb

Tema

jobb

2018 Saker knyttet til temaet

Filtrer

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Staten taper om lag 40 millioner på at turister og utenlandske trailere ikke betaler på fergene i følge Nrk 30.06.26. Statsråden uttaler til NRK at løsningen med å ta betalt er gammeldags, til tross for at dette allerede gjøres på riksveisamband på Hamarøya. Der er ungdom gitt sommerjobb for å sikre betaling fra utlendinger. Er det konkurransevridende overfor norsk transportnæring at utlendinger ikke betaler, og vil statsråden umiddelbart vil sørge for løsninger for å sikre at utlendinger betaler på ferga?

Bent-Joacim Bentzen

Stilt avBent-Joacim Bentzen

Besvart avVenter på svar / Ukjent

Finans og Næringsliv

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Med bakgrunn i at finansministeren hevdar at folk har fått bedre råd, så kan ministeren leggje fram kva kostnadsauke vanlige folk har fått på AP si vakt, med over 14 renteaukar som rammar både vanlige folk og næringslivet, og kan ministeren leggje fram reknestykket på "bedre råd" er, når alle vanlige utgifter for ei familie med eit snitt boliglån, renteaukane sidane 2020, og med snitt antall bilar og andre vanlige utgifter for vanlige familiar i heile landet, og ikkje berre for dei som går i "tøfle" på jobb i byane?

Frank Edvard Sve

Stilt avFrank Edvard Sve

Jens Stoltenberg

Besvart avJens Stoltenberg

Finans og Næringsliv

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Hva tenker statsråden om Skatteetatens praksis , gransking og tolkning av fritak for merverdiavgift, og vil kulturministeren ta initiativ til en ryddejobb for å klargjøre regelverket?

Silje Hjemdal

Stilt avSilje Hjemdal

Jens Stoltenberg

Besvart avJens Stoltenberg

Finans og Næringsliv

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen globalt og Europa ser vi stadige angrep og tilløp til angrep på kritisk infrastruktur i energisektoren. Andre land i Europa jobber med å forbedre sikkerhet rundt sin kritiske infrastruktur. Kan statsråden redegjøre for hvordan beredskap og sikkerhet blir ivaretatt med hensyn til å øve på krisesituasjoner i energisektoren?

Kari Sofie Bjørnsen

Stilt avKari Sofie Bjørnsen

Terje Aasland

Besvart avTerje Aasland

Miljø og Energi

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb

Kirsti Bergstø

Stilt avKirsti Bergstø

Jonas Gahr Støre

Besvart avJonas Gahr Støre

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?

Marie Sneve Martinussen

Stilt avMarie Sneve Martinussen

Jonas Gahr Støre

Besvart avJonas Gahr Støre

Finans og Næringsliv

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene? Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har. Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale. Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?

Sylvi Listhaug

Stilt avSylvi Listhaug

Jonas Gahr Støre

Besvart avJonas Gahr Støre

Finans og Næringsliv

Topic background

Spørretimespørsmål

Spørretimespørsmål

I Dagsnytt 18 6. mai uttalte statsråden at «økt tilgang til å ansette bygningsarbeidere midlertidig og utrygt gjennom bemanningsbyrå har ingen effekt for nyutdannede mastergradsstudenter som leter etter en jobb». Betyr dette at statsråden mener bemanningsbransjen heller ikke er en relevant inngangsport til arbeidslivet for andre grupper nyutdannede på jakt etter sin første jobb?

Amalie Gunnufsen

Stilt avAmalie Gunnufsen

Sigrun Aasland

Besvart avSigrun Aasland

Finans og Næringsliv

Topic background

Spørretimespørsmål

Spørretimespørsmål

Fremskrittspartiet støtter økt bruk av graderte sykemeldinger og har etterlyst det lenge. Men grepet regjeringen tar, vil for mange leger innebære mer byråkrati med lite eller intet resultat på sykefraværet. Langtidssykefraværet er dyrt og sammensatt, og lange behandlingskøer er en av grunnene til at mange er lenge borte fra jobb. Vil statsråden nå ta grep og ta i bruk flere profesjoner og privat behandlingskapasitet for å få ned ventetidene på behandling, og dermed få ned sykefraværet?

Julia Brännström Nordtug

Stilt avJulia Brännström Nordtug

Jan Christian Vestre

Besvart avJan Christian Vestre

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Spørsmålet mitt går til finansministeren. I revidert, som kom i går, skriv regjeringa at i ei tid med auka internasjonal uro, vil regjeringa føre ein politikk som tek vare på dei små forskjellane og den høge tilliten vi har i Noreg. Men det som blei lagt fram i går, er jo «copy-paste» frå i fjor, eller som statsministeren kalla det: stramt og ansvarleg i fjor, stramt og ansvarleg i år. Sidan i fjor har vi fått krig i Iran og stenging av Hormuzstredet. Verdsøkonomien, energimarknaden og utsiktene for norsk økonomi er vesentleg endra. Vi har no fått eit nytt oljeprissjokk, som også kjem med auka matvareprisar. Aleinemødrer kvir seg for å gå i butikken fordi dei må velje mellom middag eller frukost. Folk legg seg om kvelden med ein klump i magen fordi dei ikkje veit om dei får til å betale rekningane sine. På toppen av dette kjem renteaukinga, som gjer økonomien til barnefamiliane og unge i etableringsfasen med høge bustadlån endå vanskelegare. I ei slik tid må vi sikre kvardagsøkonomien til vanlege folk og redusere forskjellane. Dei seinaste dagane har vi høyrt heile regjeringsapparatet, seinast på denne talarstolen, snakke på innpust og utpust om tiltak som verkeleg gjer noko med økonomien til folk, som ein historisk låg barnehagepris på 1 200 kr, kutta med meir enn 20 000 kr i året, gratis SFO, og at med gjennomslaga til SV har vi nesten dobla barnetrygda, som no er over 2 000 kr. Vi har redusert både antalet og andelen barn som veks opp i fattige familiar, og folk som har lite, får meir, slik som med aukinga i minstepensjon. Problemet er jo at dette er saker som SV har kjempa fram, ikkje regjeringa. Regjeringa kjem ikkje med nokon tiltak for å betre kvardagsøkonomien til folk i dette budsjettet. I staden er det altså «copy-paste» frå i fjor. Når regjeringa no legg fram eit budsjett utan å svare på dei store utfordringane folk står i, betyr det at regjeringa tenkjer at det er SV som nok ein gong skal gjere jobben ved å sørgje for gjennomslag som betrar kvardagsøkonomien til vanlege folk og får ned forskjellane i ei uroleg tid? For kva er eigentleg tiltaka som regjeringa kjem med i revidert som reduserer forskjellane?

Marthe Hammer

Stilt avMarthe Hammer

Jens Stoltenberg

Besvart avJens Stoltenberg

Finans og Næringsliv