Filtrer søk

Skriv for å søke i databasen...

politiker

Tema

politiker

425 Saker knyttet til temaet

Filtrer

Topic background

Spørretimespørsmål

Spørretimespørsmål

Avisa Nordhordland har avslørt at Alver kommune baserte politiske diskusjoner om skolenedleggelser på falske KI-kilder, og i 2025 så vi en lignende sak i Tromsø. Sunnfjord kommune har selv oppgitt KI i sitt kildemateriale i vurdering av barnas beste i debatt om barnehagevedtekter. Er statsråden sikker på at KI i offentlig sektor ikke går på bekostning av innbyggerens beste, og at den ikke svekker tilliten til politikere og offentlig sektor, og er statsråden bekymret for at det kan avdekkes flere slike saker?

Hege Bae Nyholt

Stilt avHege Bae Nyholt

Bjørnar Skjæran

Besvart avBjørnar Skjæran

Stat og Samfunn

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Unge har i utgangspunktet hatt en grunnleggende trygghet i Norge. Hvis man fullfører skolen, jobber hardt og gjør det rette, har man gode forutsetninger for å bygge seg et godt liv. Man skal kunne få seg en jobb, kjøpe bolig, stifte familie og oppleve at samfunnet utvikler seg til det bedre. Det har vært en del av det jeg vil kalle samfunnskontrakten i Norge. Dessverre opplever mange unge voksne at livet nå er mer usikkert enn da finansministeren og jeg var på den alderen. De møter en økonomi hvor det er vanskeligere å få jobb enn før, og også unge med høy utdanning forteller om utfordringer med å få seg en relevant jobb. Samtidig har det blitt vanskeligere å skaffe seg bolig. Boligprisene er høye, renta er på vei oppover igjen, og boligbyggingen falt i fjor til det laveste nivået siden 2011. Senest i går kuttet regjeringa anslaget for boliginvesteringene kraftig. Mange unge opplever at viktige deler av voksenlivet skyves lenger foran dem – tryggheten, tilhørigheten og muligheten til å skape seg et hjem og å etablere seg. De opplever at det de har gjort, er alt samfunnet ba dem om, og det gjør noe med tilliten i samfunnet vårt. I valgkampen lovte finansministeren lavere rente. Det sto på trikken, og finansministeren var til og med hjemme hos en familie på pizzamiddag og gjentok dette løftet. Denne familien fortalte til Aftenposten i forrige uke at de er skuffet, og at det er dumt å gi løfter man ikke kan holde. Hva tenker finansministeren at det gjør med tilliten folk har til politikerne, at han lover lavere rente, mens renta i stedet går opp?

Ine Eriksen Søreide

Stilt avIne Eriksen Søreide

Jens Stoltenberg

Besvart avJens Stoltenberg

Finans og Næringsliv

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Spørsmålet er til Tung. For kort tid siden ble det avdekket en alvorlig sikkerhetsfeil hos Telia som gjorde det mulig å spore kunder i opptil to år. Det er bl.a. kjent at flere politikere og ikke minst andre personer med kritiske samfunnsfunksjoner i praksis har gått med en sporingsbrikke i lommen. Folk har en rett til å kunne bevege seg fritt uten at andre skal kunne vite hvor man er til enhver tid. Det er en grunnleggende frihet. Denne sikkerhetsfeilen har vært et grovt brudd på folks personvern. I tillegg er det mange mennesker i Norge som har samfunnskritiske roller, der et slikt brudd kan få store konsekvenser. Det kan f.eks. være ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste. De arbeider daglig med å forebygge trusler mot nasjonal sikkerhet og å sikre folkets trygghet. Dersom slike personer kan spores, kan det i ytterste konsekvens svekke deres evne til å utføre oppdraget, og gi kriminelle eller fiendtlige aktører et alvorlig fortrinn. Selv om feilen nå skal være rettet, representerer hendelsen en betydelig risiko for både personvern, frihet og nasjonal sikkerhet. Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som nå er iverksatt for å styrke sikkerheten i telenettet etter denne hendelsen? Er statsråden tilfreds med tiltakene som er iverksatt? Og kan statsråden garantere at tilsvarende alvorlige sikkerhetsbrudd ikke vil kunne oppstå igjen?

Bård Hoksrud

Stilt avBård Hoksrud

Karianne O. Tung

Besvart avKarianne O. Tung

Stat og Samfunn

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Jeg tror forsvarsministeren kan legge til grunn at spørsmålet ikke går til ham. Boligprisene er høye, og mange sliter med å komme inn i markedet. Bostedsløsheten har tredoblet seg de siste årene, og den trenden fortsetter. Hovedårsaken er at det bygges for få boliger. Tall fra boligprodusentene viser at vi må helt tilbake til etterkrigstiden for å finne en lavere byggeaktivitet enn de siste årene. Dette må vi politikere selvfølgelig ta på alvor. Jeg er rett og slett bekymret for de kommende generasjoner som skal inn i boligmarkedet i Norge. Dersom denne trenden fortsetter, vil flere av dem bli skjøvet ut i varig utenforskap med hensyn til boligmarkedet, og jeg frykter at vi rett og slett får et boligmarked som er en forskjellsmaskin. Høyre har vært tydelig på at en forenkling av plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter vil bidra til at flere boliger kan bygges raskere. Samtidig ser vi at statsminister Støre har produsert fem boligministre, en rekke utredninger og mange vurderinger, men ikke fått fart på boligbyggingen. Denne regjeringen mangler handlekraft og gjennomføringsevne. Målet om å bygge 130 000 boliger innen 2030 viste seg å være en ren valgkampbløff. Regjeringen har gått fra å skulle ha bygget disse boligene til å skulle ha igangsatt disse boligene til å minne folk om at det også gjelder ombygging av boliger. Dette har gått fra bygging til oppussing og igangsetting. Regjeringen bruker faktisk nå litt mer tid på å forklare sine tellemetoder enn å ta grepene for å få opp byggetakten. Realiteten er at regjeringen ligger langt unna målet om 130 000. Med nedgang på 20 pst. i første kvartal i år sammenlignet med i fjor, hvordan synes statsråden at byggetakten går?

Mudassar Kapur

Stilt avMudassar Kapur

Bjørnar Skjæran

Besvart avBjørnar Skjæran

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

I valgkampen i 2021, bare noen måneder før Støre ble statsminister, ga han landets unge en garanti om at å få flere unge i jobb ville være det viktigste og første en arbeiderpartiregjering skal gripe fatt i. For meg er det veldig fristende å starte med å spørre statsråden for høyere utdanning hvordan hun synes det har gått. Ledighetstallet blant unge er nå på sitt aller høyeste siden vi begynte å måle i 1972, og ledigheten blant uteksaminerte masterutdannede er den høyeste på 25 år. Nesten én av ti nyutdannede er helt arbeidsledige. Det er jo et paradoks at næringslivet og kommunene trenger arbeidskraft, samtidig som så mange nyutdannede står uten jobb. OECD er bekymret for at Norge ikke utdanner nok av den kompetansen det er behov for, og det synes jeg at de som styrer Norge, også bør være. I sommer tok Høyre til orde for å gjøre utdanningstilbudet mer tilpasset næringslivets behov, og da kalte statsråden det for «autoritært». Regjeringens politikk har heller ikke akkurat bidratt til å gjøre det enklere for bedriftene å investere i ny arbeidskraft. Når unge som har gjort alt det politikerne har bedt dem om – fullført videregående, tatt opp et studielån, fullført høyere utdanning – mister framtidstroen, er det et brudd på generasjonskontrakten. For alle dem skulle jeg ønske at regjeringen kunne ta dette på større alvor. Derfor lurer jeg på: Vil statsråden kalle tidenes høyeste ledighet blant unge en nasjonal krise, eller er dette noe vi bare må regne med når Arbeiderpartiet styrer?

Amalie Gunnufsen

Stilt avAmalie Gunnufsen

Sigrun Aasland

Besvart avSigrun Aasland

Finans og Næringsliv

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

I framtiden må vi jobbe mer og lenger, og vi trenger flere i jobb. Det er ikke mine ord, det er fra regjeringens perspektivmelding. Samtidig er vi i den paradoksale situasjonen at stadig flere nyutdannede, unge mennesker med bachelor- eller mastergrad sliter med i det hele tatt å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke fordi de er inkompetente, har dårlige karakterer, er late eller ikke vil, men fordi de rett og slett ikke får jobb. Dette er unge mennesker som har gjort det som vi politikere har bedt dem om å gjøre. De har trodd på oss når vi har sagt at du må ta høyere utdanning, da får du en trygg og godt betalt jobb. For under en uke siden kunne vi lese i Dagsavisen om Tobias, Othilia og Tora som alle har flere år med høyere utdanning, men til tross for hundrevis av jobbsøknader har ingen av dem en relevant fulltidsjobb. Et annet eksempel er Jonas fra Bergen. Han tok master i informasjonsvitenskap i 2024, nøyaktig den typen utdanning Norge har bedt ham om å ta. Siden da har han søkt på nærmere 200 stillinger uten hell. Ingen jobb og et stort studielån er absolutt ingen god match i en tid med økende priser på mat og bolig. Problemet er at disse ikke er alene. Nesten 10 pst. går nå fra høyere utdanning til arbeidsledighet. Under denne regjeringen er antallet nesten doblet. Det ekstra paradoksale er at tallene er verre for dem som har studert realfag, noe vi politikere virkelig har oppfordret til. Én av fem er uten jobb et halvt år etter fullført utdanning. I spørretimen for 14 dager siden utfordret jeg arbeids- og inkluderingsministeren om den nye ungdomsledigheten. Hennes svar var totalt intetsigende. Det var ingen ny politikk, ingen nye tiltak, bare mer av det samme. Hennes budskap til dem som ikke får jobb, var at de må stå på. Så mitt spørsmål er om statsministeren har noe annet svar til Jonas, Tobias, Othilia og Tora enn at de må stå på

Guri Melby

Stilt avGuri Melby

Jonas Gahr Støre

Besvart avJonas Gahr Støre

Finans og Næringsliv

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Da Høyre tok styringen i en lang rekke kommuner etter valget i 2023, var arven fra Arbeiderpartiet regnskap med røde tall, og mange måtte starte sin periode som folkevalgt med å få orden på økonomien. En kommuneøkonomi som er ute av kontroll, svekker tjenestetilbudet. Det betyr dårligere eldreomsorg, dårligere skoler, dårligere tjenester til innbyggerne. Det er nettopp derfor regjeringa selv har anbefalt at kommuner skal styre med overskudd. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et overskudd på 1,75 pst. Hvis vi utsetter omstilling nå, blir det selvfølgelig mer krevende i morgen. I Bodø er underskudd snudd til overskudd. Det har det også blitt i Oslo, Trondheim, Hammerfest, Bergen, Tønsberg og Nordre Follo, for å nevne noen. De Høyre-styrte kommunene jeg nevner nå, har lagt seg opp en buffer slik at de tåler uforutsette utgifter, og de kan gjøre investeringer for framtiden. De har omprioritert fra administrasjon og byråkrati til det som betyr mest for folk: skole og barnehage, eldreomsorg og velferd. Det krever selvfølgelig politisk mot. Det krever vilje til å modernisere og forberede Norge på en ny tid. I denne situasjonen velger Arbeiderpartiet å angripe Høyres lokalpolitikere, som sørger for å få orden på økonomien. Tonje Brenna kritiserer kommuner som går med overskudd, og Støre selv sier at politikere kutter fordi de vil, ikke fordi de må. Dette skaper usikkerhet om regjeringa nå mener at politikerne lokalt faktisk skal styre mot et underskudd. Er regjeringas mål at norske kommuner skal styres med underskudd?

Ine Eriksen Søreide

Stilt avIne Eriksen Søreide

Jonas Gahr Støre

Besvart avJonas Gahr Støre

Finans og Næringsliv

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Stortingsrepresentanters tilgang til Tollvesenet: Finansdepartementets instruks?

Bent-Joacim Bentzen

Stilt avBent-Joacim Bentzen

Jens Stoltenberg

Besvart avJens Stoltenberg

Departementer, Direktorater og Statlige Virksomheter

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Unge uten jobb: Hva gjør regjeringen?

Guri Melby

Stilt avGuri Melby

Kjersti Stenseng

Besvart avKjersti Stenseng

Finans og Næringsliv

Topic background

Spørretimespørsmål

Spørretimespørsmål

Jernbanekutt: Hvilke strekninger rammes?

Oda Indgaard

Stilt avOda Indgaard

Jon-Ivar Nygård

Besvart avJon-Ivar Nygård

Stat og Samfunn