Filtrer søk

Skriv for å søke i databasen...

utenriksministeren

Tema

utenriksministeren

1088 Saker knyttet til temaet

Filtrer

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

ESA har innledet traktatbruddsak mot Norge. I åpningsbrevet fra ESA står det at det er et selvstendig og løpende brudd på EØS-avtalen at Engebø Rutile and Garnet (ERG) kan fortsette å deponere gruveavfall i Førdefjorden, basert på en tillatelse som er i strid med vanndirektivet. Høyesteretts dom denne uka underbygger at ESA har rett. Vil utenriksministeren engasjere seg, og få slutt på å bruke Førdefjorden som søppelplass for gruveindustrien, hvis ikke, hvor lenge tenker utenriksministeren at vi kan ha et løpende brudd på EØS-avtalen, og vil utenriksministeren svare ESA at Norge vil respektere Høyesteretts dom og kalle tillatelsen tilbake, slik at Norge unngår å bli dømt for traktatbrudd på dette punktet?

Lars Haltbrekken

Stilt avLars Haltbrekken

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Miljø og Energi

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Vil utenriksministeren, på bakgrunn av de alvorlige opplysningene dokumentert i FN-spesialrapportør Francesca Albaneses rapport «Torture and Genocide» og Euro-Med Human Rights Monitors rapport «Another Genocide Behind Walls», fordømme den omfattende og systematiske bruken av tortur og annen umenneskelig behandling av palestinere i israelsk varetekt, og redegjøre for hvilke konkrete tiltak regjeringen vil iverksette for å bidra til ansvarliggjøring, motvirke straffrihet og sikre at Norge ikke medvirker til slike overgrep?

Synne Høyforsslett Bjørbæk

Stilt avSynne Høyforsslett Bjørbæk

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Hvordan vurderer utenriksministeren samlet sett utviklingen i både EØS-etterslepet og gjennomføringsetterslepet i Norge, og hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for å redusere etterslepet og sikre raskere innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen, samt rettidig gjennomføring i norsk rett?

Jørgen H. Kristiansen

Stilt avJørgen H. Kristiansen

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Utenriks og Forsvar

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Jeg viser til mitt spørsmål besvart 30.4. av utenriksministeren og til spørsmål fra Kari Sofie Bjørnsen, besvart 5.5. av utviklingsministeren. Statsrådene bekrefter at regjeringen har en ambisjon om å bruke 1 milliard kroner på prosjekter for å bekjempe plastforurensning og marin forsøpling i utviklingsland i perioden 2025-2028. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å kutte 100 mill. kr. på den relevante budsjettposten. Hvordan vil regjeringen da nå sitt eget mål?

Erna Solberg

Stilt avErna Solberg

Åsmund Aukrust

Besvart avÅsmund Aukrust

Miljø og Energi

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Mener statsråden at mange norsk-iranere, som både har flyktet fra regimet og protestert mot Irans massakrering av egne innbyggere, gir en skjev fremstilling av situasjonen i landet som følge av sin regimekritikk eller sine høylytte demonstrasjoner/protester mot det iranske prestestyrets behandling av egne innbyggere, og hvordan mener utenriksministeren selv at det er riktig å omtale det iranske regimets respekt for egne borgeres rettigheter/friheter, eller behandling av de som har deltatt i ulike demonstrasjoner i landet?

Himanshu Gulati

Stilt avHimanshu Gulati

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Stat og Samfunn

Topic background

Spørretimespørsmål

Spørretimespørsmål

Under et arrangement ved ICC 24. april uttalte utenriksministeren at han stilte seg undrende til at en del høylytte eksil-iranere ba om mer bombing av det iranske regimet. Kan utenriksministeren redegjøre for nordmenns reaksjon på alliert bombing av Norge under andre verdenskrig?

Mahmoud Farahmand

Stilt avMahmoud Farahmand

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Utenriks og Forsvar

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Regjeringen liker å framstille seg selv – og jeg tror selvbildet er litt sånn også – som litt unikt erfaren og handlekraftig i utenrikspolitikken. De har en statsminister som har masse utenrikspolitisk erfaring, de har en utenriksminister som har vært høyt og lavt, både hjemme og ute. Og litt selvhøytidelig sier statsministeren noen ganger at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Det er et flott slagord, men hva har vi sett de siste ukene? Det virker som at utenrikspolitikken gjør nettopp det motsatte, for hver gang det kommer litt frykt fra en eller annen byråkrat om at her kan kanskje noen i EU muligens bli fortørnet eller sure, så tør ikke den norske regjeringen. Man frykter at man kan få litt skjenn i Brussel. Da man fryktet det sist uke, var det diesel – man fryktet at ESA kanskje om noen år muligens kunne si at det at det norske storting etter Grunnlovens § 75 satte avgiftene ned, er ikke greit. Det er ikke lov, det er bare lov å sette dem opp, ifølge den logikken regjeringen har. Men nå, denne uka, har det igjen kommet opp diskusjon om grønn industri, grønn fornybar industri. I Sverige er det er tung satsing på grønn fornybar industri, men i Norge klarer ikke den norske regjeringen å si ja til ny fornybar industri, for en er redd for EUs vanndirektiv. Så mitt spørsmål går til utenriksministeren: Har det blitt sånn at utenrikspolitikkens mål, som var å gjøre innenrikspolitikken mulig, har blitt det motsatte, at en gjør norsk innenrikspolitikk umulig?

Trygve Slagsvold Vedum

Stilt avTrygve Slagsvold Vedum

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

11. Utenriks og Forsvar

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

USA og Israel valgte 28. februar å starte en krig mot Iran som ingen i Europa hadde bedt om, men det iranske folket fortjener mye bedre enn det brutale regimet som styrer nå. Irans atom- og missilprogram er en trussel mot både Midtøsten og Europa, men krigen strider mot folkeretten, og islamistregimet sitter fortsatt ved makten. USA og Israel manglet åpenbart både en strategi og en exit-strategi. Situasjonen endrer seg nå nærmest fra time til time, og veldig mye er usikkert. Fri ferdsel på verdenshavene er en helt sentral norsk utenrikspolitisk interesse. I strid med havretten har Iran blokkert ferdsel gjennom Hormuzstredet, og dermed også brakt verden på randen av en energikrise. Regimet har også fått bekreftet at et ess de har hatt liggende i ermet, men så langt ikke har brukt, nemlig å stenge Hormuzstredet, faktisk virker. Det har både gitt ny selvtillit og selvfølgelig gitt USA færre muligheter til å avslutte det som nå skjer. Ifølge Rederiforbundet er det fortsatt mellom 25 og 30 norskeide skip i regionen, flesteparten av dem da på innsiden av Hormuzstredet. Stredet er trolig minelagt, og det er forbundet med betydelig risiko å passere gjennom. Etter to måneder har nå ett norskeid skip kommet seg ut gjennom den amerikanske konvoien «Project Freedom», som i morgentimene i dag ble avsluttet like raskt som den ble opprettet. Frankrike og Storbritannia har nå tatt en lederrolle i diskusjonen om hvordan fri ferdsel kan sikres den dagen stridighetene opphører. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvordan vurderes nå statusen på dette initiativet, og hva er det aktuelt for Norge å bidra med?

Ine Eriksen Søreide

Stilt avIne Eriksen Søreide

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Utenriks og Forsvar

Topic background

Muntlig spørsmål

Muntlig spørsmål

Mitt spørsmål går til utenriksministeren. Hundretusenvis av norske foreldre leverer hver dag sine barn i barnehagen i Norge, men den eneste gruppen som må forbi politisikkerhet for å levere barna i barnehagen, eller for å besøke sine gudshus og menigheter, er norske jøder. Det er en skam i 2026. Dagliglivet for vår jødiske minoritet, som består av mellom 1 500 og 2 500 personer, har forverret seg kraftig siden terrorangrepet den 7. oktober. Det oppleves av mange som utrygt å vise sin jødiske identitet, eller engang å ha sitt jødiske navn på postkassen. Mange barn opplever også mobbing i skolen på grunn av sin religion, så mye at i en undersøkelse som NRK gjorde i november 2023, svarte over 80 pst. av norske jøder at de nå vurderer om Norge er et trygt land for dem. Vi har altså en religiøs minoritet som ikke føler seg trygg i Norge. Mange føler nå at om de vil leve som jøder, må de flytte vekk fra Norge. Over halvparten av norske jøder sier at dette har vært et samtaletema i familien. Flertallet sier også, dessverre, at de ikke har tillit til den norske regjeringen i den vanskelige situasjonen de befinner seg i. Under et debattmøte arrangert av Sosialistisk Forum i Trondheim den 21. april kalte NTNU-professor Bassam Hussein Hamas’ terrorangrep den 7. oktober for «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Dette er en uttalelse som han senere ikke har angret på. NTNU-ledelsen nekter å avstand fra den uhyrlige uttalelsen og det jødehatet vi ser, under dekke av ytringsfriheten. Jeg minner om at under angrepet den 7. oktober ble 1 200 personer drept, mange på bestialsk vis. Statsminister Støre brukte den gang flere dager før han sa at dette var et terrorangrep. Jeg har imidlertid ikke registrert at regjeringen har tatt avstand fra disse uttalelsene. Jeg ønsker derfor å spørre utenriksministeren om hvorfor regjeringen ikke har tatt avstand fra disse uttalelsene, og hvorfor både utenriksministeren og resten av regjeringen er så fraværende i møte med slike antisemittiske holdninger

Himanshu Gulati

Stilt avHimanshu Gulati

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Kultur og Mangfold

Topic background

Skriftlig spørsmål

Skriftlig spørsmål

Vil utenriksministeren sikre at Utenriksdepartementet går inn i forhandlinger og samarbeid med grensemyndighetene i Israel for å sikre at palestinere som har fått innvilget opphold i Norge kommer seg trygt ut av Gaza?

Bjørnar Moxnes

Stilt avBjørnar Moxnes

Espen Barth Eide

Besvart avEspen Barth Eide

Utenriks og Forsvar