Avslører massivt overforbruk på IKT-konsulenter
Riksrevisjonen retter knusende kritikk mot statlig håndtering av rammeavtaler. Millionbeløp er brukt langt utover avtalt maksgrense, uten at kontrollrutiner har fungert som forutsatt.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Riksrevisjonen avdekker at rammeavtaler for IKT-konsulenter er overskredet med 31 prosent.
- Flere departementer fortsatte å kjøpe tjenester etter å ha fått beskjed om at avtalen var brukt opp.
- Manglende internkontroll og dårlig oversikt får sterk kritikk.
Kort fortalt
- Riksrevisjonen avdekker at rammeavtaler for IKT-konsulenter er overskredet med 31 prosent.
- Flere departementer fortsatte å kjøpe tjenester etter å ha fått beskjed om at avtalen var brukt opp.
- Manglende internkontroll og dårlig oversikt får sterk kritikk.
Det er kjøpt IKT-konsulenttjenester for 787 millioner kroner gjennom en rammeavtale som opprinnelig hadde en maksimal verdi på 600 millioner kroner. Riksrevisjonen karakteriserer overskridelsen på 187 millioner kroner som betydelig, og konkluderer med at Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) ikke har hatt nødvendig kontroll på forbruket.
Undersøkelsen viser at flere departementer og underliggende virksomheter fortsatte å gjøre avrop på avtalen også etter at de ble informert om at maksimal verdi var passert. Blant de største brukerne etter at overskridelsen var et faktum, er Forsvarsdepartementet, som har ført utgifter på 63 millioner kroner i denne perioden.
Riksrevisjonens rapport peker på svikt i internkontrollen hos DSS. Selskapet har som avtaleeier hatt ansvaret for å holde oversikt, men har verken hatt tilstrekkelige systemer for å overvåke det totale forbruket eller sørget for at brukerne fikk nødvendig informasjon underveis. Dette har ført til at virksomhetene selv ikke har hatt mulighet til å korrigere sitt innkjøpsmønster.
De involverte departementene begrunner de videre innkjøpene med kritiske behov for bistand til prosjekter som er viktige for samfunnssikkerheten og for å unngå forsinkelser i viktige IKT-løsninger. De understreker at en umiddelbar stans i arbeidet kunne ført til store ekstrakostnader og svekket operasjonell evne.
Som følge av kritikken har Riksrevisjonen kommet med flere anbefalinger for å bedre praksisen. De krever at det etableres bedre rutiner for løpende kontraktsoppfølging og at det utarbeides realistiske prognoser for fremtidig forbruk, slik at rammeavtaler kan utlyses i tide før maksgrenser nås.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
