Ber regjeringen sikre nytt bevisforbud for Sivilombudet
Stortinget har enstemmig vedtatt å be regjeringen legge frem et lovforslag som skal regulere adgangen til å føre bevis som er underlagt taushetsplikt hos Sivilombudet i rettssaker.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget ber regjeringen utarbeide nytt lovforslag om bevisførsel hos Sivilombudet.
- Vedtaket skal sikre bedre regler for håndtering av taushetsbelagt informasjon i domstolene.
- Enstemmig vedtak etter behandling i justiskomiteen.
Kort fortalt
- Stortinget ber regjeringen utarbeide nytt lovforslag om bevisførsel hos Sivilombudet.
- Vedtaket skal sikre bedre regler for håndtering av taushetsbelagt informasjon i domstolene.
- Enstemmig vedtak etter behandling i justiskomiteen.
Stortinget har nå satt foten ned og gitt regjeringen beskjed om å utarbeide et nytt lovforslag som avklarer hvordan taushetsbelagt informasjon hos Sivilombudet skal behandles i norske rettssaler. Dette følger av et enstemmig vedtak som sikrer at intensjonene i Sivilombudets eget forslag fra april 2023 blir fulgt opp i lovs form.
Bakgrunnen for saken er et ønske om å gi Sivilombudet et tydeligere rammeverk for når bevis kan fremlegges for domstolene. I dag er det uklart hvordan taushetsplikten skal veies opp mot behovet for at domstolene får tilgang til nødvendig informasjon for å opplyse en sak tilstrekkelig.
Sivilombudet, som er underlagt Stortinget, har i lengre tid etterlyst tilpasninger i regelverket som er bedre tilpasset deres spesielle rolle og uavhengighet fra forvaltningen. Det har vært en bred enighet blant partiene om at dagens system trenger en oppdatering på dette punktet, selv om det har vært ulike meninger om hvordan lovteknikken bør løses.
Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmet forslag som ville fastsatt konkrete lovendringer umiddelbart, men disse ble nedstemt til fordel for det enstemmige vedtaket. Stortinget foretrekker i stedet at regjeringen nå får ansvaret for å utrede og forme den endelige lovteksten gjennom en formell prosess.
At saken nå sendes tilbake til regjeringen, betyr at vi kan forvente en utredning som også involverer relevante aktører gjennom en høringsrunde. Dette sikrer at den endelige lovendringen blir godt forankret og holder høy juridisk kvalitet når den etter hvert kommer tilbake til Stortinget for endelig votering.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
