Budsjettrammene for 2025 er endelig klare
Stortinget har vedtatt rammevedtakene for statsbudsjettet for 2025 etter forhandlinger i finanskomiteen. Regjeringen Støre fikk støtte for sitt rammeforslag etter en prosess preget av budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene og SV.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har vedtatt rammene for statsbudsjettet for 2025.
- Regjeringens forslag ble vedtatt etter forhandlinger.
- Statsbudsjettet for 2025 er i sin helhet vedtatt 19. desember 2024.
Kort fortalt
- Stortinget har vedtatt rammene for statsbudsjettet for 2025.
- Regjeringens forslag ble vedtatt etter forhandlinger.
- Statsbudsjettet for 2025 er i sin helhet vedtatt 19. desember 2024.
Etter omfattende forhandlinger har Stortinget nå satt de økonomiske rammene for statsbudsjettet for 2025. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som ikke har flertall alene, måtte søke støtte for å få vedtatt sin økonomiske plan. Arbeidet ble sluttført etter at finanskomiteen avga sin innstilling, og budsjettrammene ble endelig vedtatt i tråd med flertallets forslag i desember.
Statsbudsjettet for 2025 reflekterer en politikk som skal balansere økonomisk ansvarlighet med satsinger på viktige samfunnsområder. Blant de vedtatte rammene finner vi 290,5 milliarder kroner til helseformål og 260,1 milliarder kroner til rammeoverføringer til kommunesektoren. Forsvarssektoren er også prioritert med en ramme på 114,7 milliarder kroner, noe som følger opp Stortingets vedtak om langtidsplanen for forsvarssektoren.
Opposisjonspartiene presenterte en rekke alternative forslag underveis i behandlingen. Høyre ønsket blant annet en kraftig økning i støtten til Ukraina på 30 milliarder kroner utover regjeringens forslag. Fremskrittspartiet fremmet forslag om betydelige skatte- og avgiftskutt, inkludert en halvering av matmomsen og fjerning av engangsavgifter på bil, men disse ble nedstemt av flertallet.
Også Miljøpartiet De Grønne foreslo en rekke endringer, som å fjerne moms på elbil-deling og å innføre en arveavgift, mens Venstre ønsket en annen kurs med fokus på omstilling og grønn skattepolitikk. Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag for å styrke velferdsstaten og redusere sosiale forskjeller. Selv om disse forslagene var omfattende, fikk de ikke tilslutning fra flertallet.
Stortinget har også gitt departementet nødvendige fullmakter for å forvalte statens lånebehov i 2025. Dette inkluderer fullmakt til å ta opp nye langsiktige statslån på inntil 150 milliarder kroner, samt rammer for kortsiktige markedslån. Disse fullmaktene skal sikre statens evne til å dekke finansieringsbehovet gjennom året.
Med rammevedtakene på plass, er de overordnede grensene for pengebruken for 2025 lagt. Detaljene i fagbudsjettene ble ferdigbehandlet i Stortinget frem mot den endelige vedtakelsen av hele statsbudsjettet 19. desember 2024. Dette sikrer at statens økonomiske styring er forutsigbar for det kommende året.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
